Begrepet Satans Lånekasse er lansert, og vi ser nærmere på de vitenskapelige holdepunktene for en slik påstand:

Fra statistikkregningen henter vi frem komplementærregelen, (sannsynligheten for A er lik 1 minus sannsynligheten for ikke-A), og fremsetter hypotesen: Dersom det er overveiende sannsynlig at Lånekassen kan knyttes til Satan og dennes verdensanskuelse, vil hun i tilsvarende liten grad kunne knyttes til Gud. Påstanden forutsetter en streng dualisme innenfor åndeverdenen, med Gud og Satan som ytterpunkter, uten aksept for åndskrefter ut over dette. Bloggenmin gjør denne antakelsen med god samvittighet i pakt med vår kulturs kristenhumanistiske grunnmur, og våger påstanden at dersom Lånekassen beviselig ikke er i samsvar med Guds ånd, så er den et Satans verk. Satans lånekasse vil da være et
Betimelig navn.

Og hva er mer naturlig enn å gå til skriften, nærmere bestemt Matteus 6,9-13, der Jesus lærer folket hvordan de skal be til sin far gjennom bønnen «Fader Vår». Vi sjekker innholdet opp mot vår hypotese og får:

«Fader Vår, du som er i himmelen»
Allerede her må vi sette første hake. Lånekassen befinner seg nemlig slett ikke i himmelen, men på Økern, et sted som under alle omstendigheter vanskelig kan tillegges himmelske kvaliteter.

«La ditt navn holdes hellig, la ditt rike komme, la din vilje skje på
jorden så som i himmelen»
Vi stiller oss spørsmålet: Vil vi virkelig at Lånekassens vilje skal skje på jorden og i himmelen? Vi ender opp med en verden (og en himmel) full av kortklipte brilleslanger i bunnløs gjeld og kjøkkenskap fulle av tunfisk og pasta. Og det blir kveld og det blir morgen, og vi ser at det slett ikke er godt.

«Gi oss i dag vårt daglige brød»
Mange vil nok hevde at Lånekassen faktisk gir oss det daglige brød, men innbarkede studeneter vet at det ofte er det snakk om tørr firekroneskneipp fra Rema, som, etter to-tre dager snarere sorterer under begrepet «stein» enn «brød». Dette tar Den Hellige Skrift som kjent sterk avstand fra: «Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, («¦) Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen (her:Lånekassen) gi gode gaver til dem som ber ham!»

«Forlat oss vår skuld, som vi og forlater våre skyldnere»
Stemmer IKKE. Lånekassen forlater ingenting, og det bør ikke du heller om du tenker å holde tritt med Lånekassen. Tvert i mot krever hun tilbake sine barmhjertige handliger med blodrente og usle trusler om tvangsdeportering til Finnmark.

«Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde»
Lånekassen leder så definitivt inn i fristelse, særlig med augustutbetalingen på 16000, og hun frelser ikke fra noe som helst.

«For riket er ditt, og makten og æren i evighet»
Der var dette med Lånekassens rike igjen. Som sagt, jeg kan ikke tilråde det.

Ut fra dette ser vi at Lånekassen vanskelig kan påstås å være i tråd med Guds ånd. Bloggenmin ser dermed ingen grunn til å ta avstand fra begrepet Satans Lånekasse. Vi ser derimot ikke bort fra at uttrykket kan oppfattes støtende, og anbefaler omskrivninger ved direkte kontakt.

This entry was posted on søndag, august 27th, 2006 at 8:55 and is filed under Anbefalte, Brød og sirkus. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.