Norske mann i hus og hytte. Det er meg, det. Her sitter jeg i leiligheten min og er den norske mann. For en stakket stund. Det er et ansvar jeg slett ikke har bedt om. En middels populær norsk lyriker har sittet på et trekkfullt kvistværelse og definert meg som den norske mann. Over hundre år før jeg engang var påtenkt. Slik løssluppen definering skal jeg ha meg frabedt.

På samme ansvarsløse vis går jeg ennå i kategorien “ungdom” hos turistforeningen, mens jeg forlengst har blitt “voksen” når jeg bestiller flybillett. For reklamebyråene som spyr ut filmer om barberhøvler, suppeposer eller høstens konfeksjon er jeg “målgruppe”, mens jeg for byråene som skal selge den nye Landroveren er “uinteressant”. På Rimi er jeg “kunde”, på kinaen er jeg “en L28 uten reker” og på Ryan Air sine flygninger er jeg “uønsket, men nødvendig”.

På Fagerborghjemmet er jeg “ungdommen nå til dags”, i kirken er jeg “meg, syndige menneske”, i folkeregisteret er jeg “220482 59384″, hos skatteetaten er jeg “personlig skatteyter” (til tross for meget beskjeden ytelse). På Helsetjenestens sentralbord er jeg “nummer elleve i køen (vennligst vent på svar)”, hos politiet er jeg “uskyldig inntil det motsatte er bevist”, på t-banen er jeg “skyldig inntil gyldig billett er fremvist”, i Studentidretten er jeg “medlem uten tilgang i Nydalen”, og i Vårt Land er jeg “forhenværende abonnent med tre uker utestående”.

Jeg, som bare prøver så godt jeg kan å være Aslak. I blant føler jeg faktisk nesten at jeg vet hvem jeg er. Men det er nok bare en illusjon.

“Norske mann i hus og hytte”

This entry was posted on mandag, september 25th, 2006 at 1:02 and is filed under Anbefalte, OBS! Personlig. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.