Det er rart med det. Tiden finnes strengt tatt ikke, men allikevel kan man bli svært oppskaket over å miste den. En gjennomsnittsnordmann i maskulin utgave har 27 138 dager å ta av i livet. 27 138 morgener han skal dra seg ut av den varme sengen, og ruste seg til dagens gjøremål. Hva så om man kaster bort en håndfull av dem?

Det sies at tiden går fortere og fortere, men kanskje er det bare vi som går saktere og saktere. Eller så er det bare slik at tidsbegrepet er absurd. For et par uker siden fikk jeg siste og avgjørende dose hepatitt A & B-vaksine. Den skal vare livet ut. Så lenge jeg lever vil vaksinen beskytte meg, hvor enn jeg er. Snodig i grunn.

Livet ut. Det er lenge, det.

This entry was posted on torsdag, november 30th, 2006 at 11:59 and is filed under Størrelser i livet. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.