Hver påske har noe eget ved seg. Tidligere har jeg hatt for eksempel “være på fjellet”-påske, “komme seg ned av fjellet”-påske, “være på dagstur på fjellet”-påske, i godt og dårlig vær, foruten “fikse seilbåt”-påske og “være i en fransk by der alt egentlig er som i en helt vanlig uke og man nesten ikke merker at det er påske”-påske. For å nevne noen. Jeg har noen påsker på baken etter hvert, og ulikt andre høytider, for eksempel jul, er ingen påsker like. To juler er nesten umulig å skille fra hverandre, men påsker kan være hva som helst. På forhånd vet man aldri hva man får.

Årets påske er av det mer rolige slaget. En “være hjemme og gjøre ingenting”-påske. Det har utviklet seg til å bli en slags familiebonding-påske. Blant annet har vi frosset oss gjennom en heller ukarismatisk affære på Bryne stadion (visstnok serieåpning), vært to ganger på IKEA for å kjøpe pølser i brød (5 kr. pr. stk), kvesset konkurranseinstinktene over noen slag Bohnanza og delt opptil flere fortreffelige måltider sammen. Idyllen er nesten parodisk. For godt til å være sant.

Men det er sant. Og fint er det også.

Nesten like idyllisk som Kelly family

This entry was posted on onsdag, april 12th, 2006 at 10:06 and is filed under Rotekott. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.