São Paulo er en stor by. Jeg burde vel ikke vaert overrasket over det, men det er likevel ganske utrolig at det er mulig aa sette saa mange hus sammen, og putte saa mange millioner mennesker der. At det i det hele tatt funker paa et vis, er egentlig ganske underlig.

Ikke mindre underlig er det at en landsens gutt fra trange kaar paa vestlandet kan strene gatelangs i denne metropolen en varm sommerettermiddag, med hele leiligheten sin paa ryggen. Det skal selvsagt landsens gutter fra trange kaar ikke gjoere i foelge reisehaandboekene, da det er aa anse som en innbydelse til skruppelloese kjeltringer som er ute paa hekkan. Og saant no´har vi jo ikke paa Klepp.

I det hele tatt er det en del ting som skiller São Paulo fra Klepp. Og samtidig foeles det ikke saa langt unna heller. Det er mennesker her som der, og det er meg, den samme gamle. Og jeg trenger mat og hvile og et sted aa bo, akkurat som hjemme. 10 000 km kan maales paa to maater: den geografiske, og den mentale. Var det ikke et skilt til Klepp jeg saa fra bussen paa vei inn til byen?

 

This entry was posted on torsdag, januar 11th, 2007 at 1:48 and is filed under Feriebloggenmin. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.