Japansk kjøkken er mangslunget og uberegnelig. Som hovedregel kan man si at japanerne spiser alt de kommer over, men at det gjerne tilberedes til det ugjenkjennelige. For eksempel kan koteletter se ut som seipanetter, reker som potetnoisetter, og nepe kan komme i granulert gelutgave. Videre gjelder at dersom man er usikker på hvilke råvarer en matrett faktisk består av, er det stor sannsynlighet for at det er laget av soyabønner eller ris, at neper har overraskende bredt bruksområde, og at noe fra havet alltid lurer seg med på tallerken.

Grønn te er en annen råvare som brukes forbausende og til tider frustrerende kreativt. Som drikk selvsagt, den serveres som ledsager til så og si alle måltider. Dessuten kan man finne den i kaker og is og så videre. Man tilegner seg ganske snart en sunn skepsis til alt som er grønt når man har vært en tid i Japan.

Og selvsagt: Ris. Skulle man av en eller annen grunn ha problemer med ris, vil man ikke leve lenge i landet. Ris er i Japan det havregrøten en gang var i vårt eget land. Ikke spesielt spennende, men en grunnleggende basis i kostholdet. Risen skal være japansk, og smaker forbløffende godt til å bare være ris.

Og du. Ikke glem å øve med spisepinnene før du drar, om du ikke er av dem som finner glede i å sulte i hjel foran brødskuffen.

This entry was posted on fredag, april 20th, 2007 at 12:05 and is filed under Feriebloggenmin. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.