Komme-på-rett-kjøl-skolen #5

Om å leve i en snøfonn og finne det lystbetont

Jeg valgte å tilbringe helgen i en snøskavl 1200 meter over havet. Uten å være i stand til å gi noe godt svar på hvorfor. For eksempel var det liten grad av tvang inne i bildet. Vi ble ikke overrasket av uvær eller angrepet av sultne isbjørner eller på annen måte satt i en situasjon der eneste rasjonelle handling ville være å ta spaden fatt. Tvert imot, fra hulen vår hadde vi utsikt til en hytte vi hadde full nøkkelmakt over, elektrisk oppvarmet, som stod å ventet på oss og hvisket navnet mitt hele natten. Det var ikke under tvang. Jeg gikk faktisk inn i helgen med det ene målet for øye: å sove i en snøskavl.

Ikke var det kjærlighet som drev meg heller (her må det dog innrømmes at under de riktige omstendighetene kunne dette vært en særdeles utløsende årsak), ei heller var det penger. Faktisk er den eneste noenlunde troverdige forklaringen jeg kan komme opp med at jeg hadde lyst. Jeg sier ikke at det er en fornuftig forklaring, men det er nok likevel det nærmeste jeg kommer sannheten. Jeg hadde rett og slett lyst. Det å kravle rundt i en snøfonn hele dagen, og deretter koke middag mens 25 blå grader biter meg i fingrene, det var et behov kroppen min gav uttrykk for at den hadde.

Lystbetont skal livet være. Det faller på sin egen urimelighet at det skal være det hele tiden. Men det er like urimelig at det ikke skal være lystbetont så ofte som mulig. At man ikke skal bruke hver mulighet man har til å kjenne litt etter hva man egentlig har lyst til. Det man kommer frem til synes kanskje ikke så fornuftig, men i det lange løp er det kanskje det mest troverdige man kan gjøre likevel.

Tenk om jeg en dag fikk lyst til å rydde på rommet mitt. En slik uimotståelig trang til å fjerne støvet fra gulvlisten bak sengen. Fylle opp med vann i bøtta og ta runden med kost og klut. Gjøre inneklimaet litt mer levelig. Det ville til og med vært en smart ting å gjøre. Men akkurat nå, kjenner jeg, ville det ikke vært særlig troverdig av meg.


Der ingen skulle tru…

2 Responses to “Komme-på-rett-kjøl-skolen #5”

  1. Rune Says:

    Eg har hørt om sånne folk som deg før.

  2. Elisabeth Says:

    Imponerande! Det må ha tatt lang tid… Det e någe med sånne sprø innfall. Blodslit og kaldt når en holde på, men det e jo kjekt å skrøyta av d ittepå

Leave a Reply