Nå skal pc-en min dø. Den har sendt sin siste feilmelding til Windows-konsernet. Med et par likegyldige tastetrykk skal den for evig gå i svart og brenne i en uendelighet av error og sinte DOS-kommandoer. På sett og vis kan det sees på som et barmhjertighetsdrap. Min pc har nemlig pådratt seg et dødelig virus. Kan hende har den hatt for mange løse forbindelser over internett, uten å ta seg godt nok i vare. Slikt straffer seg jo i det lange løp.

Min data har altså invitert fremmede inn på CD-rommet sitt og drevet utukt, på kveldene, når jeg har vært borte. Den har vært uansvarlig og blottet sine filer for maskiner med uedle hensikter. Slikt straffer seg, og i kveld skal den dø. Med likegyldige tastetrykk.

Men i morgen skal den gjenoppstå som en fugl føniks av asken, med nye drivere og plettfrie systemfiler. I morgen skal den smile mot meg igjen med millioner av friske farger i kinnene, og konversere uanstrengt med utenlandske fristerinner på internett, uten tanke på fremtid og fare. En sjanse til å begynne helt på nytt.

Hadde det bare alltid vært så greit.

This entry was posted on tirsdag, februar 21st, 2006 at 10:51 and is filed under Rotekott. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.