Om å leve i ett med naturen

Nøtteliten bor i toppen av et tre. Det kan ofte være svært ubehagelig. Helt øverst, der greinene bare så vidt klarer å holde oppe den lille ekornkroppen, der svinger han seg fra tre til tre, gjerne med bustehalen opp. I ett med naturen. Nøtteliten lever i ett med naturen. På mange måter kan man si at Nøtteliten er naturen, så i ett med den lever han.

Det finnes mennesker som har et romantisert syn på Nøtteliten og hans habitat. Så langt går det at enkelte til og med er rett ut sagt misunnelige på ham. Dette er mennesker som har en forestilling om at det å bo i tre er en dans på roser, noe alle som har oppholdt seg i et tre over tid er kjent med at ikke stemmer. Det har sneket seg inn en misforståelse om livet i trær som noe avslappende og behagelig, et stressfritt liv uten bekymringer eller forpliktelser. Et sted å komme på rett kjøl. I overveldende grad viser det seg at disse menneskene ofte også er slike som har hang til å overvintre på Svalbard, eller seile jorda rundt i åpen båt eller krysse Alaska barbent og naken, helt frivillig. Noe som selvsagt setter spørsmålstegn ved kredabiliteten deres. Ikke bare har de forståelse for at Nøtteliten som ekorn, presset som de er av markedskreftene, lever sitt liv på de tynne og lunefulle greinene høyest oppe i treet der ingen andre kan tenke seg å bo. Disse menneskene er attpå til sjalu på ham, noen av dem sågar troende til å velge uetiske løsninger for å få fingrene i hans tilholdssted.

Kanskje er det drøyt å påstå at Nøtteliten tvinges opp i trærne. Det er tross alt relativt få som ville protestert om han plutselig bestemte seg for å sette bo på bakken, såfremt han hadde tilegnet seg tomten på ærlig vis, og hatt de nødvendige papirer i orden med kommunen. Antakelig har livet i toppen av trærne sine fordeler, så vel som ulemper, og alt i alt er det ingen grunn til å tro at han er svært misfornøyd med situasjonen. Men når Nøtteliten tiljubles på uvettig vis, er man nødt til å si ifra. Å leve med Nøtteliten som et livsideal er å leve på en løgn. Livet i et tre er slett ikke behagelig, dessuten er det heller ikke særlig avslappende eller uforpliktende. Ta Nøtteliten, som et eksempel. Han er aldri ferdig når han skal av sted. Han skal spise fire konglefrø og danse littegrann, han skal erte frøken Skjære og en gammel kråkemann, dessuten er det selvsagt regninger som skal betales, foreldrekonferanser på skolen og julegaver som skal fikses, for Nøtteliten som for folk flest. Avslappende? Det er hopp og sprett og tjo og hei fra tidlig morgen til sene kvelden. Som sagt, gjerne med bustehalen opp.

Gjennomsnittelig levealder for ekorn er 5-7 år. Slikt lukter det ikke rett kjøl av.

På vei til foreldremøte

This entry was posted on mandag, januar 9th, 2006 at 10:25 and is filed under Anbefalte, Komme-på-rett-kjøl-skolen. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.