Hva er det som skjer med Kina? Ikke før er de blitt en stormakt, så oppfører de seg som den internasjonale politikkens største snørrunge (med den feite, McCheese-stinkende amerikanske naboen et par skritt bak seg). Er det den kinesiske ettbarnspolitikkens dunkle bakside som nå åpenbarer seg?

At Kina er uenige i fredsprisutdelingen til Liu Xiaobo er en kjent sak, og på et vis forståelig da prisen jo ikke kan ses på som annet enn en indirekte kritikk av kinesiske myndigheter. Men når Nobelinstituttest direktør Geir Lundestad opplyser at «all post vi har sendt til kineserne har blitt returnert uåpnet», da er kinesiske myndigheter som den sutrete gutten i gata som løper til mamma når noen har slengt dritt om cordfløyelsbuksa til pappa’n.

Kanskje er det ikke annet å forvente av et land som er i ferd med å fylles av 1,4 millioner bortsjemte enebarn, med foreldre som etterhvert har penger nok til å gi barna sine alt de peker på. Men å ikke åpne posten fra den litt irriterte naboen sin, det er bare barnslig det, Kina.

This entry was posted on fredag, november 5th, 2010 at 11:15 and is filed under Brød og sirkus. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.