Amerikansk grensejeger
Jeg så en traktor i går. En landbruksmaskin. Midt i Oslo by. Den kjørte sakte gjennom Grensen, i går kveld, og de kraftige dekkene kjærtegnet forbløffet trikkeskinnene og den sprukne asfalten og de tomme kaffekrusene fra seven-11. I all verden, tenkte den sikkert. Her kan det ikke være lett å sette poteter.
Hva gjorde den der? Det kunne selvfølgelig vært en jærbu som hadde forvillet seg hit for å kunngjøre sin skepsis mot kutt i landbrukssubsidiene. Men slike pleier gjerne ha med seg en høyball eller en lekehytte eller noe bak i tilhengeren, noe stort og uhåndterlig som de blygt plasserer et godt synlig sted i byen, for å vise sin tilstedeværelse. Som når amerikanerne planter flagget sitt på månen. De er et sjenert folkeslag, jærbuen, de sier ikke så mye – hva skal de vel si – byen er stor og ukjent, og kvinnene går med høyhælte sko og er utilnærmelige. Dessuten blir han ikke forstått om han åpner munnen. Jærbuen sier ikke så mye, men de er rause med høyballene. Noen ganger kan en høyball si mer enn tusen ord. Hvorfor amerikanerne setter fra seg flagg rundt omkring vites ikke. Amerikaneren klarer seg uten høyball og uten lekehytte. En amerikaner står sjelden og famler med capsen med svette hender.
Det kunne ha vært noen fra teknisk. Kommunens utsendte medarbeider på vei mot et oppdrag østpå. Traktorrelatert. Gravearbeider ved Kuba, eller blomsterpotter som skulle vært flyttet på Grünerløkka. Det hender man kan oppleve slikt, selv midt i Oslo by. Men med tanke på at dette altså skjedde på kvelden, etter mørkets frembrudd, faller vel teorien på sin egen urimelighet. Teknisk etat har mye fore. Men ikke i Grensen, om kvelden.
Med andre ord kan det ha vært nesten hvem som helst, bare ikke en jærbu eller noen fra kommunen. Jeg ser ikke bort fra at det kan ha vært en amerikaner. Med lasteplanet fullt av flagg som skulle plantes. På Galgeberg og Tøyen og ellers ved behov. Amerikaneren er ikke så nøye med tid på døgnet. Han får ting gjort. Og kanskje kan man si at det er ikke så bra med høyballer som står rundt i tette bystrøk. Trafikkfarlig er det, og det kan skape mistrivsel blant byfolk. Det bør unngås i den grad det er mulig. Men flagg kan iblant bli litt voldsomt det også.
“John, Peter, Stan and me driving east”
november 18th, 2005 at 12:28
Utklypp frå Jærbladet: “Støy frå rånarar gjer at Hotell Klippen på Klepp i helgene ikkje kan leige ut dei to romma som vender mot torget”. Og: “To gonger på to veker har kinopublikum vorte evakuert på grunn av røykutvikling. No er årsaka til røyken funne: Svidd gummi frå ein bil som har spunne utanfor.” Let dette vere ei oppmoding til alle jærbuar om å halde seg der dei kjem frå. Dei har ingenting i Oslo å gjere.
november 19th, 2005 at 12:29
I mi tid på grenså langs Russland så eg meget. Det va alt fra harespor te fullmåne, og kanskje òg et par russerar iblant. Men eg så aldri nåken jærbuar. Nai, dei så ut te å holda seg langt vekke. Kanskje det e lika greit. Ka ville kje skremt både russerar og andre nordmenn merr enn ein avmagra jærbonde i full FK-utrustning (FK=Felleskjøpet), armert med høyballar (NATO-navn: traktoregg) og petterøes blå. Ikledd sin egen kleskode representere de ein bataljon av alt aent enn Frelsesarmèsoldatar. Ikkje kan de kallast ein FN-styrke heller. Uansett, i tråd med forrige kommentator kan de holda seg der de komme fra og ikkje forsura det norske samfunn med premenstruelle landbruksmaskinar og gigantiske kvite dinosauregg som de strør om seg med på forsvarsløse beitemarker.