En tilbakevennende problemstilling i diskusjoner om det norske sprog, er preposisjonsbruken forut for stedsnavn. Det er gjort flere fremstøt for å prøve å sette galskapen i system, senest i Aftenposten nylig. Også Språkrådet har vært utom seg for å øse av sin kunnskap i en artikkel der unntakene fra hovedregelen om å bruke «i» foran stedsnavn florerer.

En nyanse av i og på problemet som har vært mindre opp til diskusjon, er den subtile men viktige forskjellen mellom «i byen» og «på byen». Hva bestemmer egentlig preposisjonen her? Selv er jeg vant med å bruke i byen om utflukter hvis formål er anskaffelse av klær, julegaver, kaffe latte eller se på 17. mai toget. På byen forbeholdes aktiviteter der væskeinntak, rytmiske kroppsbevegelser og slossing i taxikøen er nøkkelord ved gjenfortelling av hendelsesforløpet. Språkrådet sier at på brukes dersom «en lokalitet er knyttet mer konkret til praktisk bruk», mens i er mer generelt.

Men når, nøyaktig, går vi fra i til på? Dersom man tar seg en utepils mens man er på handletur, er man da i eller på byen? Eller dersom man ser på 17. mai toget med en lille en på lomma og slipset i panna etter kvelden før? Se, det har ikke Språkrådet et tilfredsstillende svar på.

This entry was posted on onsdag, januar 5th, 2011 at 11:07 and is filed under Rotekott. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.