Klasse 3a krever at jeg skriver løkkeskrift på tavlen. De jobber med månekapitlet i matteboken mens jeg tar tiden på dem. Halvparten av skoletimen går med til å spisse blyanten, og etter lillefri skal vi møtes i samlingssalen for å se på et skuespill om mobbing. Jeg er dum når jeg skriver 14. november i stedet for 14.11, og helt blåst når jeg tegner hatt på HangMan. Jentene i klasse 3a drar ut melketennene sine i gymtimen, og guttene jukser i kanonball. Noen har vondt i magen, noen har vondt i foten, en del slåss og alle gjør sitt for å holde lydvolumet såpass høyt at det grenser mot det helseskadelige å oppholde seg i gymsalen. Stort sett er det noen som gråter for et eller annet.

Antakelig er det jeg som synes det er mest spennende når jeg leser fra «Heksene» mens de spiser, og i storefri klarer ikke femte klasse å akseptere at det er tredje som har balldag på mandager. To jenter skal vise meg en ny klappelek, og ei i andre har mistet tre tenner og viser frem den perforerte tanngarden til inspiserende lærers forlystelse. Lekeslossingen borte ved klatrestativet ender med gråting i dag som i går og dagen før der, Mohammed og Fredrik leker med en pistolkule de har funnet, og noen kaster skoen til Tore inn på jentetoalettet.

I norsktimen viser det seg at Celine og Nicolai og Samrawit og Bahim er ferdig med A-planen, og hva skal de gjøre da, og jeg spør om de ikke har noe annet de kan gjøre, men det har de ikke. Men Frøy sier at det ikke er sant, for de kan gjøre stjerneoppgaver, takk Gud for stjerneoppgavene, og Mariel spør hva «systematikk» betyr, for det står i en bok om fisk hun har lånt på biblioteket, og der står det også «Gadus morhua» og «k-selekterte fiskearter» og hvordan forklarer man slikt til Mariel, 8 år, i klasse 3a?

Fekko, som ikke er i nærheten av stjerneoppgavene, spisser blyanten sin for sjette eller sjuende gang denne timen, og jeg spør om han ikke har tenkt å gjøre noe snart, og han sier nei. Når det er fem minutter igjen må alle sette stolene sine opp på pulten og ordenselevene soper gulvet. Helt til slutt hører jeg meg selv si at alle skal stille seg ved pultene sine, og så skal vi danse ut av klasserommet mens jeg spiller ukens sang på boomblasteren. Hvor ordene kommer fra vet jeg ikke, men de funker. Når sangen er ferdig er det helt, helt, helt stille, så stille som jeg trodde det aldri ville bli igjen, og det som jeg et øyeblikk var redd for kunne være tinnitus, viser seg heldigvis å ikke være det. Det var bare klasse 3a.

Jeg slokker lyset og låser døren.

This entry was posted on mandag, november 14th, 2005 at 8:03 and is filed under Rotekott. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.