Gleden ved å velte kyr
Jeg har aldri veltet kyr. Det har vært på tale noen ganger. Sånn “nei, nå gjør vi det, gutter”. Vi har til og med vært på god vei utover på jordet, med kun ett mål for øye. Men vi gjorde det aldri. Et eller annet stoppet oss alltid. Fukt i gresset. Kulde. Uglehyl i det fjerne. Dessuten kan kyr være ganske skumle iblant, om natten, når det er mørkt. Vi kom alltid på bedre tanker etter hvert.
En gang skulle det vært artig å virkelig gjort det. Velte en ku eller to, helt uten grunn, gjerne sammen med andre, bare for å se hva som skjedde. Sette kryssfot på den og tvinge den ned. Så kunne vi sitte sammen etterpå inntil den varme kukroppen og snakke om det som falt oss inn i øyeblikket. Jeg innser at det, situasjonen tatt i betraktning, fort kunne blitt en del kusnakk, men det hadde antakelig vært helt ok. Vi kunne snakket om ku-ting og kanskje delt en sigar, eller noen hadde med en pakke kjeks eller noe som gikk på rundgang (bare ta den siste, det gjør ingenting), og av alle steder i hele verden ville dette – i ly for vinden, med øret inn mot den ene kumagen – være det eneste riktige.
Kost oss ved en varm ku en sen lørdagskveld. Det hadde kanskje ikke hatt så mye å si i det lange løp. Men tenk på kort sikt.
Veltet og fornøyd ku
november 8th, 2005 at 12:32
Vår herres melkemaskin e te for å brukast. Om det innebere å velta hu, kan diskuterast. Personlig har eg ein teori om at det førsta ku-veltet som noen gong blei gjort resulterte i ideen om milk shake. Om tanken på rista melk kom forut selve handlingen har eg ingen formeining om. Resultater gav det uansett. Klart, det finnes kritiske innvendingar mot denna teorien òg. På milkshake-emballasjen står det normalt at du ska rista an i 20 sekunder. Et kuvelt implisere kun 2-3 sekunder med reell rotasjonskoeffisient i melkevolumet. Men tar du med kuås 4 mager og gange det opp med antall velt kan det jo gå opp. Kem vett.
november 25th, 2005 at 12:32
Godt sagt Aslak! Kuvelting er noko eg ofte snakkar om, og til og med skryt av til urbane bergenserar. Men sanninga er at eg aldri i mitt liv har velta ei ku! Det er berre historiar eg i min ungdom høyrde gjennom kameratar. Men i min kameratgjeng blei det aldri foreslått å velte kyr. Me lo litt og rista på hovudet då me høyrde slike historiar. Og nå, i ein alder av 26 år, der eg tilbringer store delar av året i Bergen, er kanskje sjansen til å oppleva eit kuvelt forbi! I alle fall dersom eg skal ta hensyn til dei forventningane samfunnet har til meg som ansvarleg vaksen i full jobb, med alt det inneber av fornuftig oppførsel og plikter. Men må eg ta hensyn til desse forventningane? Kanskje kan eg sommaren 2006 oppleva mitt første kuvelt! Hvis eg tør…. Blir du med Aslak?
februar 11th, 2006 at 12:32
Eg e med. Kem sine ska me ta?