Formålsparagraf for «Bloggen min»
Blogging, innser jeg allerede etter en uke, er av de mer perverse utslag eget ego kan gi. Ikke i den forstand at det dukker opp saker fra ens indre sjeleliv som man helst ikke vil bli konfrontert med (slikt hender for så vidt stadig vekk, men det trenger ikke ha noe med blogging å gjøre). Nei, det sykelige i det er heller at man velger å publisere sine hverdagslige tanker «“ på internett. Man gjør seg selv til gjenstand for unødvendig publikasjon. Kall det gjerne å kle seg naken. Hvorfor gjør man slikt? Hvilke drifter ligger til grunn for slik oppførsel? Er det de samme som gjør at man leser grundig til en lekseprøve om sopp i o-fag på barnekolen? Eller som gjør at man stiller i barnedåp ikledd bunad?
Slik jeg ser det finnes det tre grunner til å lage seg en personlig hjemmeside:
- Man har et sykelig markeringsbehov
- Man har et fordreid syn på egen posisjon i hierarkiet
- Man har en betydelig posisjon i hierarkiet, og mener det er av såpass allmenn interesse at man er nødt til å skrive om seg selv på internett, helst hver dag.
Et sted inni her svømmer jeg, og da kan man vel langt på vei avskrive det siste punktet. Det kan like gjerne innrømmes, først som sist: Jeg har ingen edle hensikter med min blogg. Mer komplisert er jeg ikke oppbygd. Om jeg har noen hensikter med den i det hele tatt kan det nok også sås tvil om. Men skulle det finnes noen motiv, er de utelukkende egoistiske.
Så jeg kler meg altså naken på internett, og jeg betaler enda til for det. Om du ikke lar deg skremme av slikt tror jeg nok du og jeg skal bli godt kjent etter hvert.
@slak..
november 7th, 2005 at 12:20
Me e vel strengt tatt godt kjent allerede itte å ha delt dobbeltseng på hotell i tyrkia..? (og te dei alle dei jentene som kjenne at di plutseligt blei litt misunnelige, og lure fælt på koss det e å sova i same seng som @slak kan eg sei at.. ja.. det va heilt okay. Litt lite kosing, men han lage veldig god frokost! ..og så e det vanskeligt å sova når han får latteranfall, så det e smart å ikkje fortella vitsar eller lignande før leggetid.) -a-
november 7th, 2005 at 12:25
Etter oppmoding og bestikking frå Aslak sjølv, vel eg etter mykje tvil å dele med dykk at også eg har delt dobbelseng med han. Den gong fleire dagar i ein militær leir i Belgia. Eg tek det som ei sjølvfølge at heller ikkje du Arnstein hadde audmjuka deg på dette viset utan å få ein liten slant for det. Dermed har vi avslørt for heile verda at formålet med denne bloggsida ikkje er noko anna enn eit ledd i ein stor offensiv om mest mogleg blest om eigen person. «Jeg har ingen edle hensikter med min blogg» Tøv Aslak!!!
november 7th, 2005 at 12:30
Eg ser det skrytes over kem som har logge med kem her. Te det har eg bare ein ting og sei, han e min ex-samboar. Og ja, det blei mye sengeligging. Riktignok hver for oss og i spartanske og sølibanske former, men allikavel tilstrekkelig te å konna utfordra visuelt og auditivt privatliv. Han stakk ette kun et halvt år. Og eg satt igjen med ein naken følelse.
november 7th, 2005 at 12:35
Jeg må slå alarm! Makan til eksponeringsbehov har ikke familien Lima Braut sett siden Ole Gabriel Ualand var Bondehøvding på Tinget. Skal hvem som helst slenge ut det de måtte ha på hjarta. Til og med en Bondestudent fra Nord-Braut, nei takke meg til… Se på Daniel Braut, hvordan gikk det med han? (Vet egentlig ikke helt, men det gikk sikkert dårlig. Det gjorde som regel det i realismen.) En skomaker burde bli ved sin lest og ikke reise til Oslo for å lage seg blogg. Som talsmann for Braut-klanen trodde jeg at en streng og hard oppdragelse på det mørke Jæren hadde gjort deg bedre. En skal nemmlig ikke tro at en er noe, eller for den saks skyld, at man kan noe. Etter min mening egner Brautere seg best til å blogge med poteter og chatte med kuer, og på søndag skal man gå i kirken og sitte langt bak, men ikke på galleriet. Der sitter bare hedninger, pøbel og konfirmanter som spiller poker. Når det er sagt må jeg si at det var en svært hyggelig opplevelse å få være med på en blogg. Håper ikke den blir nedlagt med det første. Jeg kommer gjerne igjen. Når det gjelder huset er det lite nytt. Vi snakkes før du reiser. Både på tråen og på bloggen.