Hvem er egentlig Jonas Gahr Støre? Og hvordan kan det forventes at jeg bare skal sette meg rolig tilbake og la han få drive med sitt? Jeg stoler da ikke uten videre på folk jeg ikke vet hvem er. Hvilke kvalifikasjoner er det han besitter som plutselig skal gjøre ham kompetent til å føre min sak i for eksempel FN. Eller bestemme hvordan mitt personlige forhold til Russland skal være. Russland og jeg er mates. Har alltid vært det. Russland og jeg har vært mates så lenge jeg kan huske, og har stort sett kommet greit ut av det med hverandre. Men nå skal altså denne Jonas Gahr Støre, en totalt fremmed, blande seg i våre saker.

Jeg blir nødt til å passe på som en rev. Jeg mener: I skrivende stund er Russland og jeg på nett, som vi pleier, verken hat eller kjærlighet, vi lever i en vakker symbiose og det er ikke noe ondt blod mellom oss. Men i morgen? Hvem vet hva som har skjedd i morgen? Da har kanskje denne Jonas Gahr Støre sagt at nei, nå er det slutt. Symbiose up yours, sier han kanskje. Uten at jeg får vite noe om det. Muligens bruker han ikke sånne ord, Jonas Gahr Støre er antakelig en dannet mann, han pleier tross alt jevnlig omgang med Kongen. Det krever da visse manerer. Men kanskje sier han, for eksempel til Russland, i morgen tidlig, før jeg har stått opp, at jeg hater Russland. At det var jeg som tisset i ranselen hans i går på vei hjem fra skolen, og kastet alle bøkene inn i buskene bak klatrestativet. Slikt kan han si, helt uten ryggdekning, nå, som han har fått alle fullmakter angående mitt forhold til Russland.

Jeg vet ikke av hvilken grunn han skulle si noe sånt, men kjenner jeg slike som han rett, hefter han seg ikke med begrunnelser i slike saker. Når han sier at det er sånn, så er det sånn. Det må Russland bare forholde seg til. Sett slikt! Da kan det hende at jeg våkner opp og går ut på gaten og bort tre kvartaler og inn porten og ringer på hos Russland. Og så viser det seg at vi er uvenner. At jeg skylder ham en ransel. Uten at jeg vet noe som helst om det. Jeg tør ikke tenke på hva som da kan komme til å skje, der på trammen, når Russland åpner døren og ser at det er meg. For ikke å snakke om når moren hans kommer ned. Russland er ikke alltid like lett å bli klok på, men såpass vet jeg, at gjør man seg først til uvenns med ham, da holder man i hvert fall moren hans utenfor. Å legge seg ut med Mor Russland er i mange tilfeller det siste man gjør.

Nå er det ikke sikkert at Jonas Gahr Støre nevner meg med et eneste ord, men sikker kan jeg jo ikke være. Så jeg må passe på. Som sagt, jeg har ikke fjerneste anelse om hvem denne Jonas Gahr Støre er, og så lenge det er opp til ham, føler jeg meg ikke trygg. Kanskje viser han seg å være en ålreit fyr, tross alt. Men man kan da ikke gå ut i fra det?

This entry was posted on tirsdag, november 1st, 2005 at 6:16 and is filed under Brød og sirkus. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.