15. april
15. april. Jeg bare registrerer det. Tidligere var dette selve skjebnedagen. Dagen som markerte at en æra sluttet og en ny begynte. En slags ny tidregning som startet, hvert år, den 15. april. Kalenderen ble snudd i det den endelige listen over alternative fremtidsplaner ble oversendt Samordna Opptak pr. internett, gjerne i dyp frustrasjon og usikkerhet.
I år, som sagt, bare noterer jeg datoen nøkternt, og begraver for godt min gamle passordgenerator som har beskyttet mine personlige opplysninger for offentligheten og sørget for at kun Samordna får det som Samordnas er. «Krise2003″, «Krise2004″, «Krise2005″. På sett og vis kan man si at det litt trist å miste kontakten med en såpass betydningsfull venn som Samordna tross alt har vært. Men så er det jo engang slik at verden går videre. Det som har vært skal ikke lenger være og omvendt. Man kan kanskje skylde på for sporadisk kontakt. Men mest av alt, tror jeg, har vi bare vokst fra hverandre.
