Hva lo de av før?
Hva lo de av før? Jeg mener, for lenge siden. Hva lo for eksempel Adam og Eva av da de slang rundt i hagen? Hadde de en lystig tone seg imellom? Jeg antar at de stort sett gikk sammen. Var det da mulig å komme opp med historier den andre ikke kjente til fra før? Å lyve på seg historier fra arbeidskolleger og lignende kunne skape troverdighetsproblemer. Det samme gjelder «norsken og svensken og dansken»-vitser som man vel må si ville vært noe forut for sin tid. Og «alle barna»-vitsene ville begrenset seg til å handle om Kain og Abel. Som kjent ingen utømmelig kilde.
Lo de av kroppsdeler slik som vi gjør i dag? Kunne Eva si for eksempel «tiss», og så lo Adam av det? Eller skulle det mer til? Kanskje gikk det i eple og slangen-vitser. «Hvor mange epler kan man spise før Gud blir sinna?». Eller: «Hørt historien om Adam og Eva og epleslangen?». Lo de av slikt, der i hagen?
Gikk det serier på tv-en om seks apevenner som bodde i samme skogholt og hang ved det samme banantreet, den ene spilte gitar og en annen var dum, og alle var de vakre og så populære at alle snakket om dem? Eller kanskje arrangerte de sangkonkurranser mellom alle hagens dyr, der de dårligste, de som ikke kunne synge men som hadde stilt opp i god tro, ble hengt ut og gjort til latter. Lo de av vitsen i smellbongbongen, den gangen, for lenge, lenge siden, eller av sine gamle hårfrisyrer eller av dumme ting de gjorde sist gang de var ute på byen eller av de rare, umoderne fikenbladene de hadde på seg på gamle fotografier? Kanskje lo de hele veien til banken. De var tross alt de rikeste menneskene i verden.
Hva lo de av? Jeg vet ikke. Men det må ha blitt en del intern humor, ser jeg for meg. Kanskje noen practical jokes, gjerne med epler. Og ellers mye dødtid.
