Kjære landsmenn!
Ariske Aslak vandrer rundt i byen og skuler på våre nye landsmenn med smale øyne. Det er landets fødselsdag, en festdag for oss med fedre og mødre som har kjempet og grett. Som har vaska gølvet og sett opp fuggelband utenfor de tusen hjem. Det er den ene dagen i året jeg kjenner ubehag ved det kulturelle mangfold. Vietnameserne og inderne og sikhene og afrikanerne som står utspjåket i turban og kjortel langs publikumssperrene på slottsplassen, hva har vel de kjempet og grett? Med hvilken rett snylter de på vår festdag, ja, endatil svinger det norske, høyreiste, blåøyde flagg til et hipp hipp hurra? Visse goder er man nødt å gjøre seg fortjent til.
Hussain burde heller skjøtte butikken sin og forsyne festglade nordmenn med is og pølser og øl. I morgen kan han komme ut på gata, med kosten sin og søppeltralla. Serviettene han serverer pølsene i kommer til å dekke brosteinene som våt pappmaché. Det er på sin plass at han fjerner det. Det er tross alt hans søppel. I morgen kan han komme på gata, og dagen etter og stort sett de fleste dager, om han ikke gjør så mye av seg, og smyger seg ydmykt langs husveggene. Men ikke i dag. Denne ene dagen må vi nordmenn få lov til å være nordmenn.
Forresten hadde det vært greit om de kunne holde seg unna konfirmasjoner også, og barnedåper og folkemusikkfestivaler og andre steder der folk kan være ikledd bunad. Tenk om den norske nasjonaldrakten skulle assosieres med avvikende hudfarger? Folk kunne ta den for noe eksotisk, en arv fra indianerne eller stammefolket på savannene. Og om vi kunne slippe å møte dem når vi gjør andre rotnorske ting, for eksempel når vi går fjelltur over Hardangervidda eller klager over høye bensinpriser. Jeg vil ikke høre en utlending si et vondt ord om Statoil eller andre drivstoffdistributører. Enkelte arenaer skal vi ha for oss selv.
Det er flott med innvandrere i landet, så lenge de holder seg rundt boligblokkene på Ammerud og hakker kinakål på kebabsjappa og kler seg nøytralt, men ikke for norsk, og holder seg for seg selv og lar oss ekte, gode nordmenn være i fred. Nasjonaldagen vår er rød og hvit og blå. Det er fargerikt nok.
Dessuten bør de lære seg norsk og smøre matpakke med brunost. Skal de absolutt bo her i landet, får de vær så god leve etter våre skikker. Det kan da ikke være så vrient å få til.
