Det er vakkert når den 4. stadsmakt setter makt bak de fine ordene sine, og strammer til vaktbikkjas gnagende kjeve enda et hakk. Jeg snakker selvsagt om Aftenpostens oppslag i forbindelse med vulkanutbruddet på Island, der en av landets bærende nyhetsformidlere kunne melde om avmakt og fortvilelse på Ski. Bloggenmin siterer ingressen i sin helhet:

Vulkan-asken kan for alvor ha nådd Norge og har mest sannsynlig skitnet til et stort antall biler på Østlandet i løpet av dagen

Det må man si. Og hvem skal så ta ansvaret for disse skitne bilene? Jeg regner med Aftenposten følger opp. Skal vi sende gullvaskregningen til det islanske folket? Slik forsøpling kan vi da ikke finne oss i. Bål-sesongen sluttet dessuten i går, så her er det bare å slukke flammene. Riktignok har islendingene sitt å stri med for tiden, men det skal da ikke gå ut over folk på Ski!

Multimedia heter farsotten som har ligget som en forbannelse over mediehusene i det ganske land de siste årene. Forskremte skribenter blir av redaktøren væpnet til tennene med kameraer og lydutstyr med hensikt å skape et flermedialt uttrykk som bedre skal sette tingene i perspektiv. Ikke bare kan du lese saken om den siste renteoppgangen, men du kan i tillegg se et intervju med journalisten som har skrevet den på Nett-TV.

Eller du får sakenillustrert med kornete og uidentifiserbare videosnutter fanget med en mobiltelefon, som etter sigende skal være fra den aktuelle hendelsen. Dagbladet kunne for eksempel i morges ikke bare melde om vulkanutbrudd på Island, men attpå vise video av hendelsen øverst på forsiden: En støyete videosnutt av noe diffust rødskjær i lett bevegelse.

Hvorvidt videoen viste et vulkanutbrudd på Island eller Oriontåka filmet fra Hubble-teleskopet er umulig å avgjøre, men den redaksjonelle avgjørelsen må ha vært at nettopp denne illustrasjonen best satte tingene i perspektiv.

Og det er jo nettopp det Dagbladet er så gode på.

Slik blir kanskje fremtidens tv-sendinger. Før også Dagbladet tok til fornuft og byttet videosnutt, var saken illustrert med dette informative bildet i videoform

Jeg har glemt å betale semesteravgift i år, jeg har ikke meldt meg opp til eksamen, jeg gikk på en dør iforrige uke, og fikk ikke vasket klær som planlagt i går. Vinduene jeg skullet vasket for mange uker siden er fortsatt skitne, i bokhyllen står flere hyllemeter med uleste bøker jeg kjøpte for flere år siden, det er fortsatt ingen dørhåndtak på klesskapet mitt, og jeg har sovet bort hele formiddagen. Hva dere enn gjør i morgen, folkens: Ikke stem på meg! Jeg har nemlig hendene fulle med å bli fire år eldre i neste stortingsperiode.

Følgende dialog er sakset fra forumet på Aftenposten.no i forbindelse med en sak der Fremskrittspartiet foreslår at staten skal betale folks bompenger. Saken er kjent, reaksjonene forutsigbare, men den politiske innsikten står det kanskje enda dårligere til med enn fryktet.

(Uthevning etter forfattterne)

Morten:
Og jeg er overhodet IKKE interessert i at mine skattepenger skal gå til de forbanna veiene. Trodde FRP mente at folk bare skal betale for de tjenestene man bruker.

Fredrik:
Du tar feil, Morten!
Det er ikke DINE penger som skal bruke, det er STATENS!
Inbiller du deg at DU eier statens penger?
Dine holdniger virker dessuten temmelig bakstbersk!
Forslaget fra FRP er GENIALT! – og viser igjen at partiet ligger “oceaner” foran sine politiske bakstrebere til venstre!

Bør vi kanskje revurdere det der med allmenn stemmrett?

– Hei, stopp den mannen!

Så debatteres det på tredje døgnet hvorvidt Jonas Gahr Støre burde reist seg opp og gått under en tilstelning i Genève, eller om det var greit at han ble sittende mens Irans president øste av sin dumhet. Samtidig maner folkets representanter til strid om fylkesbenker og stortingstaburetter her hjemme.

Beviser ikke det hva man ofte mistenker: At politikk egentlig bare er en litt avansert utgave av stol-leken?

Høyres Akershus-benk er klar for høstens valg

Jeg tillater meg å bli en smule politisk og gjengi medier utenfor bloggenmin.com som også iblant skriver interessante saker. Vil bare kjapt sitere Erling Lae på Høyres fylkesmøte i Telemark, som mener Siv Jensen er feig og spiller på folks fordommer med snik-islamiseringsutspillet sitt:

– Hun har ikke mer fordommer enn du og jeg. Her lukter det kommunikasjonsbyråer lang vei. Jeg liker veldig dårlig at noen forsøker å få oppslutning på folks fordommer mot de få, sier Lae til Varden.

Et nydelig eksempel på saklig kritikk av et usaklig og svært lite konstruktivt utspill.

Begrepet Satans Lånekasse er lansert, og vi ser nærmere på de vitenskapelige holdepunktene for en slik påstand:

Fra statistikkregningen henter vi frem komplementærregelen, (sannsynligheten for A er lik 1 minus sannsynligheten for ikke-A), og fremsetter hypotesen: Dersom det er overveiende sannsynlig at Lånekassen kan knyttes til Satan og dennes verdensanskuelse, vil hun i tilsvarende liten grad kunne knyttes til Gud. Påstanden forutsetter en streng dualisme innenfor åndeverdenen, med Gud og Satan som ytterpunkter, uten aksept for åndskrefter ut over dette. Bloggenmin gjør denne antakelsen med god samvittighet i pakt med vår kulturs kristenhumanistiske grunnmur, og våger påstanden at dersom Lånekassen beviselig ikke er i samsvar med Guds ånd, så er den et Satans verk. Satans lånekasse vil da være et
Betimelig navn.

Og hva er mer naturlig enn å gå til skriften, nærmere bestemt Matteus 6,9-13, der Jesus lærer folket hvordan de skal be til sin far gjennom bønnen “Fader Vår”. Vi sjekker innholdet opp mot vår hypotese og får:

“Fader Vår, du som er i himmelen”
Allerede her må vi sette første hake. Lånekassen befinner seg nemlig slett ikke i himmelen, men på Økern, et sted som under alle omstendigheter vanskelig kan tillegges himmelske kvaliteter.

“La ditt navn holdes hellig, la ditt rike komme, la din vilje skje på
jorden så som i himmelen”
Vi stiller oss spørsmålet: Vil vi virkelig at Lånekassens vilje skal skje på jorden og i himmelen? Vi ender opp med en verden (og en himmel) full av kortklipte brilleslanger i bunnløs gjeld og kjøkkenskap fulle av tunfisk og pasta. Og det blir kveld og det blir morgen, og vi ser at det slett ikke er godt.

“Gi oss i dag vårt daglige brød”
Mange vil nok hevde at Lånekassen faktisk gir oss det daglige brød, men innbarkede studeneter vet at det ofte er det snakk om tørr firekroneskneipp fra Rema, som, etter to-tre dager snarere sorterer under begrepet “stein” enn “brød”. Dette tar Den Hellige Skrift som kjent sterk avstand fra: “Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, (“¦) Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen (her:Lånekassen) gi gode gaver til dem som ber ham!”

“Forlat oss vår skuld, som vi og forlater våre skyldnere”
Stemmer IKKE. Lånekassen forlater ingenting, og det bør ikke du heller om du tenker å holde tritt med Lånekassen. Tvert i mot krever hun tilbake sine barmhjertige handliger med blodrente og usle trusler om tvangsdeportering til Finnmark.

“Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde”
Lånekassen leder så definitivt inn i fristelse, særlig med augustutbetalingen på 16000, og hun frelser ikke fra noe som helst.

“For riket er ditt, og makten og æren i evighet”
Der var dette med Lånekassens rike igjen. Som sagt, jeg kan ikke tilråde det.

Ut fra dette ser vi at Lånekassen vanskelig kan påstås å være i tråd med Guds ånd. Bloggenmin ser dermed ingen grunn til å ta avstand fra begrepet Satans Lånekasse. Vi ser derimot ikke bort fra at uttrykket kan oppfattes støtende, og anbefaler omskrivninger ved direkte kontakt.

Hvordan kunne vel jeg vite at jeg måtte semesterregistrere meg? Særlig når denne registreringen bare innebærer å trykke “ok” på en ferdig utfylt og uforanderlig studieplan. Hvorfor jeg tar slik på vei? Under normale omstendigheter ville en sindig person som meg trekke oppgitt på skuldrene av slikt firkantet byråkrati. Men så kan ikke gjeldende omstendigheter karakteriseres som normale, siden saldoen på sparekontoen viser kr. 7,36, og lommeboken kun inneholder en ussel rød lapp som skal dekke basale behov frem til Satans lånekasse finner det for godt å utbetale meg tidligere forespeilt beløp.

Jeg har brukt mine siste 540 kroner til å betale semesteravgiften. Men jeg var altså nødt til å trykke “ok” i StudentWeb. Som om jeg betalte dem bare på kødd. Hva er det som stikker dem? Gi meg pengene mine nå!

Ariske Aslak vandrer rundt i byen og skuler på våre nye landsmenn med smale øyne. Det er landets fødselsdag, en festdag for oss med fedre og mødre som har kjempet og grett. Som har vaska gølvet og sett opp fuggelband utenfor de tusen hjem. Det er den ene dagen i året jeg kjenner ubehag ved det kulturelle mangfold. Vietnameserne og inderne og sikhene og afrikanerne som står utspjåket i turban og kjortel langs publikumssperrene på slottsplassen, hva har vel de kjempet og grett? Med hvilken rett snylter de på vår festdag, ja, endatil svinger det norske, høyreiste, blåøyde flagg til et hipp hipp hurra? Visse goder er man nødt å gjøre seg fortjent til.

Hussain burde heller skjøtte butikken sin og forsyne festglade nordmenn med is og pølser og øl. I morgen kan han komme ut på gata, med kosten sin og søppeltralla. Serviettene han serverer pølsene i kommer til å dekke brosteinene som våt pappmaché. Det er på sin plass at han fjerner det. Det er tross alt hans søppel. I morgen kan han komme på gata, og dagen etter og stort sett de fleste dager, om han ikke gjør så mye av seg, og smyger seg ydmykt langs husveggene. Men ikke i dag. Denne ene dagen må vi nordmenn få lov til å være nordmenn.

Forresten hadde det vært greit om de kunne holde seg unna konfirmasjoner også, og barnedåper og folkemusikkfestivaler og andre steder der folk kan være ikledd bunad. Tenk om den norske nasjonaldrakten skulle assosieres med avvikende hudfarger? Folk kunne ta den for noe eksotisk, en arv fra indianerne eller stammefolket på savannene. Og om vi kunne slippe å møte dem når vi gjør andre rotnorske ting, for eksempel når vi går fjelltur over Hardangervidda eller klager over høye bensinpriser. Jeg vil ikke høre en utlending si et vondt ord om Statoil eller andre drivstoffdistributører. Enkelte arenaer skal vi ha for oss selv.

Det er flott med innvandrere i landet, så lenge de holder seg rundt boligblokkene på Ammerud og hakker kinakål på kebabsjappa og kler seg nøytralt, men ikke for norsk, og holder seg for seg selv og lar oss ekte, gode nordmenn være i fred. Nasjonaldagen vår er rød og hvit og blå. Det er fargerikt nok.

Dessuten bør de lære seg norsk og smøre matpakke med brunost. Skal de absolutt bo her i landet, får de vær så god leve etter våre skikker. Det kan da ikke være så vrient å få til.

Spilleautomater, har vi hørt i det siste, er uredelige vesener som tar pengene fra dem som har minst og gir dem til staten og Olav Thon og andre ideelle formål. Det synes vi jo er usympatisk. Automatene lokker oss med blinkende lys og ulne, elektroniske lyder, som fremprovoserer uvettig bruk av trygden og på annet vis tilegnete ressurser. Det verste er likevel ikke deres eggende fremtoning, men at spilleautomatene er forhåndsprogrammert til å vinne. (Det hadde vært noe). Så usympatiske er disse vesenene at de lykkes i alt de gjør. En gang i blant gir de riktignok fra seg en slant, men det er kun for å skaffe seg venner og stille seg i et mer fordelaktig lys. Og dessuten aldri mer enn at overskuddet, totalt sett, blir pent.

Disse er det regjeringen vår nå vil til livs. Ikke kaste dem ut av landet akkurat, vi vil jo gjerne fremstå som tolerante og rause overfor annerledes tenkende. Men de vil holde dem litt nede, gjøre livet litt vanskeligere for dem, ved å nekte folk å fôre dem med papirpenger. Noen vil kalle det stigmatisering, men hva skal man vel gjøre? Man kan ikke bare stå stille å se på at de turer frem som de vil. Plutselig finner de ut at de skal ta over landet. Det må utøves en viss kontroll.

Spørsmålet er om problemet angripes fra den rette vinkelen. I blant er den beste løsningen å snu problemet på hodet. Altså at det som er et problem ikke lenger er det, men kanskje snarere løsningen på det samme. Om man for eksempel får E på eksamen, vil en mulig og virkningsfull løsning være å overtale hvem-enn-det-nå-er-som-bestemmer om at det er hensiktsmessig å snu karakterskalaen. På samme måte kunne man programmere spilleautomatene til å tape penger, i stedet for hele tiden, på egoistisk vis, sope dem til seg fra vanlige folk. På den måten kunne vi fått til en ny og spennende fordelingsmodell her i landet, der pengene ville gått fra rikfolk i sentrale strøk, ut til distriktene. Dessuten: Spilleautomater gjør ingen forskjell på folk, det er helt tilfeldig hvorvidt en vinner eller ikke. Kanskje kunne de gitt en mer rettferdig fordeling av pengene enn det noen regjering klarer.