Sakset fra skatteetatens sider for utfylling av skjema for selvtukt og personlig indignasjon, utfylles av enhver skatteyter som belemrer seg selv med et enkeltmannsforetak:

«Så godt som alle næringsdrivende har plikt til å registrere og dokumentere inntektene og utgiftene sine. De fleste er regnskapspliktige og skal også utarbeide årsoversikter»

Litt senere i veiledningen blir det utdypet hvem man sikter til med «de fleste»:
«Enkeltpersonforetak er regnskapspliktige hvis de har mer enn 20 ansatte eller har eiendeler med mer enn 20 millioner i samlet verdi»

Uthevingene er mine egne. Skatteetatens definisjon av den gjennomsnittelige foretakseier helt og holdent deres. Da er det med andre ord ikke jeg som er folk flest?

Man må ha minst 20 av disse under seg før Skatteetaten blir imponert

Julegavehandelen er herved lagt ut på anbud. Intresserte bes melde seg omgående. Gunstige betingelser.

O’ when the gifts, go marching in!

I sitt utrettelige arbeid med å filtrere ut de mest relevante nyheter samfunnet vårt oversvømmes med, har bloggenmin bitt seg merke ved Dagsavisens sak 23.11.09 om at blokkfløyten går en utrygg fremtid i møte.

Saken er nemlig den at blokkfløyteleverandørene melder om tørke, og flere musikklærere er ute og sier at de ønsker å satse på gitar og andre instrumenter med liten sosialdemokratisk klangbunn. En musikklærer på Disen uttaler for eksempel at «blokkfløyten er et takknemlig instrument å lære noter på, men vi bruker den ikke mer enn vi absolutt må, for å skåne både lærernes og ungenes ører». Til og med Utdanningsforbundet er ute å presiserer at blokkfløyten ikke er obligatroisk i norsk skoleverk.

Ikke?

I redaksjonen hersker det uenighet om hvorvidt dette skal tolkes som et skisma som efterhånden vil føre til evig fortaaaabelse, eller om det er et tegn på at menneskeheten tross alt er i ferd med å lykkes med prosjektet sitt her på jorden. Vi overlater konklusjonen til dere!

Les artikkelen her.

Blokkfløyten sliter med å tilpasse seg tidsånden

Nå har jeg flyttet så pass langt vest i byen at radioen tar inn lokalsendinger fra Buskerud dersom den får bestemme selv. Og det får den som oftest. I den forbindelse har det slått meg: Det går virkelig for seg i Rollag kommune.

Inntil nylig har jeg ikke engang visst at Rollag finnes, men de siste morgenene har det gått opp for meg at stedet ikke bare eksisterer, det er i høyeste grad å regne med, og dessuten så fullt av gnisninger at selv Osama bin Ladens svigermor ville fått bekymrede furer i pannen dersom hun hadde vært bosatt der. Noe jeg forøvrig ikke anser som usannsynlig at hun gjør.

De siste dagene har nemlig ordskiftet rast høylytt omkring spørsmålet om å flytte skolen ut av bygden eller ikke, og til dels ufine metoder er tatt i bruk. Det hele kulminerte tirsdag morgen etter at noen hadde satt opp ni kålhoder på stake med påskriften «Veggli Arbeiderparti» utenfor kommunehuset.

Stort bedre kan man vel ikke få sagt det.

Romsdals budstikke melder at kontaktskader med kai er doblet i år. Sjøfartsdirektoratet er bekymret. Så folkens, dersom dere møter Kai er det best å skygge banen.

Og Sjøfartsdirektet er altså urolige

Norsk Kennelklubb (NKK) er på banen, selvsagt, og advarer kronprinsparet mot å velge en hund som ikke er renraset. Med seg på laget har de Norsk Puddelklubb, noe som understreker alvoret og viktigheten i saken.

«Både NKK og Norsk Puddelklubb stiller seg uforstående til valget, da hundetypen som velges av Kronprinsparet høyst sannsynlig vil føre til en økt forespørsel på landsbasis.»
NKK

Stridens kjerne er en såkalt «labradoodle», som er en blanding av puddel og labrador. NKK og puddelklubben er fortvilet over at rasehygienen har tapt terreng i vårt samfunn, og ønsker et oppsving i tidligere tiders ideologiske genistrek om å holde rasene atskilt. Kritikken er slagkraftig.

«Ofte blir det fastslått at hundene er både allergivennlige, røytefrie samt har et behagelig gemytt. Men hvor forutsigbart er egentlig dette?»

Slik kan vi ikke ha det. Bloggenmin håper puddelklubben tar saken videre, her er det viktig å ikke gi seg. Hva med å innføre tydelig merking av alle blandingshunder, og anlegge kommunale gasskamre for å løse problemet? Slikt svineri kan vi ikke ha rekende gatelangs. Heil hunden!

Fysj og fy

Bloggenmin vil ønske alle som føler seg truffet en riktig god tur.

Så hva er det som farer gjennom hodet på en ung og lovende samfunnsborger som akkurat har vært på butikken for og kjøpe tannkrem, og kommet hjem med en tannkost?

Bekymring. Det er bekymring som farer gjennom hodet på vår helt. Bekymring for at alle de gode årene ligger bak, bekymring for hva som ligger foran, at han snart glemmer hvordan venner og familie ser ut, at den personlige hygiene glir ut, at man en dag blir båret inn gjennom et sett automatiske skyvedører i glass, for siden aldri å komme ut av dem igjen.

Og alt det på grunn av en tannkrem. Er det ikke vakkert…

Hva slags tannkrem bruker du?

Piratene herjer Afrikas horn. Hvilke konsekvenser får dette for kaptein Sabeltann? Kan han fortsatt legitimere sin egen piratvirksomhet som et familieshow etter dette? Neppe, sier en rekke kjendiser vi har vært i kontakt med.

Og sex, slik at noen faktisk leser denne saken.

Sakset fra aktualitetsmagasinet «Lukt og føl»

Denne mannen er i alvorlig trøbbel, folkens

Ok. Er det noen levende menneske som NOENSINNE har klart å åpne en potetsekk med den der tråden som flere ledende potetleverandører utstyrer potetsekkene sine med? Og hva er i såfall den store hemmeligheten som jeg ikke har fått ta del i? Jeg mener, sekken klarer jeg jo alltids å åpne, men har aldri følt at tråden har vært til noen hjelp, noe jeg antar at det er ment den skal være. I stedet er den bare vond og ubehagelig og skjærer seg inn i fingrene, og det hele ender med et kraftig rykk som får hele siden av papirposen til å revne slik at potetene triller utover benken og ned på gulvet, og…

Er det bare jeg som er dum? Hva med å prøve ut borrelås?

Hva er galt med borrelås, lissom…?