Slamkjøring er ettertrykkelig satt på kartet, og bloggenmin vil takke både Eilert og hans vannverkskompanjonger for en underholdende svindel- og korrupsjonssak. Mer moro går det nesten ikke an å ha med en kommune.

Inntil nylig har jeg tenkt at det moderne mannsidealet er en utopisk og teoretisk konstruksjon, uoppnåelig i all sin kompleksitet. Men plutselig innser jeg at disse mennene finnes. Og det viser seg at de spiller curling. Hør bare:

Curlingslandslaget er idrettsmenn på internasjonalt nivå, men oppfattes som gjennomsnittelige mosjonister. De er motekjendiser, men uten å få homostempel. Når de farger av klesvasken, skrives det om dem i Norges største avis. Og for de som måtte ha glemt det: De vant faktisk sølv i OL.

Slike gutter er det nye Norge vil ha. Menn i alle land, begynn med curling!

Slik ser fremtidens menn ut

Kanskje den til og med hadde blitt tatt inn i varmen i Vest-Australia, der den i flere tiår har blitt uglesett såvel av lokale makthavere som befolkningen ellers. Både i 1975, 1984 og 1992 ble det stemt over om man skulle innføre sommer- og vintertid, slik det var andre steder på kontinentet. Alle årene sa folket nei. I 2009 gjorde de enda et forsøk, og etter  å ha prøvd ut ordningen i tre år, stemte befolkningen over om det ville være en god idé å innføre ordningen på permanent basis. Men nok en gang var den gemene hop enige om at det tross alt var bedre før.

Sommertiden sliter nemlig litt i motvind en del steder i verden. De to Facebookgruppene «Daylight Saving Time» har på verdensbasis til sammen 11 medlemmer, mens gruppen «I hate Daylight Saving Time» har 508. Det vitner om at grasrota ikke engasjerer seg særlig sterkt i denne saken, men det betyr ikke at historien har vært problemfri. Sesongjustert tid er nemlig mer kontroversiell enn man kanskje er klar over.

Selv om ideen var eldre, var det under 1. verdenskrig ordningen fikk fotfeste, som et tiltak fra tyskerne for å begrense bruken av kull, som var mangelvare i krigsårene. Senere fulgte USA, Storbritannia og flere andre land etter. Siden har det vært opprivende diskusjoner og spennende forskning rundt temaet, og det viser seg at tiden påvirker oss mer enn vi er klar over. En svensk undersøkelse konkluderer for eksempel med at antall hjerteinfarkt går signifikant opp de første dagene etter start av sommertid, og tilsvarende noe ned ved inngang til vinteren. Antall trafikkulykker går ned på grunn av lengre og lysere dager, mens bønder og underholdningsartister klager over tap på grunn av mindre fordelaktig lyssetting.

Dyrt er det også. Kostnaden for en lovendring om sesongjustert tid i Nord-Amerika ble estimert til å ligge mellom 3 og 6 milliarder kroner. En annen kalkulering kom frem til at ineffektivitet som følge av tidsjustering førte til et børstap på 187 milliarder kroner i USA. På en annen side tyder mye på at turistnæringen og butikkene får et markant oppsving som følge av sommertiden, en undersøkelse fra 1999 konkluderte med at fritidsnæringen i EU økte omsetningen med 3 % på grunn av tidsjusteringen.

Selv om sommertiden ser ut til å ha kommet for å bli, i hvert i de delene av verden som ligger et stykke unna ekvator, er det grunn til å bite seg merke ved farene som lurer. I 1993 ble et tysk stålverk delvis rasert som følge av at stål som lå til avkjøling ble transportert videre en time for tidlig, og dermed eksploderte og sprutet rundt i fabrikkhallen. Årsak: Man hadde glemt at klokken skulle stilles en time frem.

Det hadde man ikke glemt fredag klokken 14.00.

Tiden er inne for å se nærmere på sommertiden

«Så godt som alle næringsdrivende har plikt til å registrere og dokumentere inntektene og utgiftene sine. De fleste er regnskapspliktige og skal også utarbeide årsoversikter»

Litt senere i veiledningen blir det utdypet hvem man sikter til med «de fleste»:
«Enkeltpersonforetak er regnskapspliktige hvis de har mer enn 20 ansatte eller har eiendeler med mer enn 20 millioner i samlet verdi»

Uthevingene er mine egne. Skatteetatens definisjon av den gjennomsnittelige foretakseier helt og holdent deres. Da er det med andre ord ikke jeg som er folk flest?

Man må ha minst 20 av disse under seg før Skatteetaten blir imponert

O’ when the gifts, go marching in!

Saken er nemlig den at blokkfløyteleverandørene melder om tørke, og flere musikklærere er ute og sier at de ønsker å satse på gitar og andre instrumenter med liten sosialdemokratisk klangbunn. En musikklærer på Disen uttaler for eksempel at «blokkfløyten er et takknemlig instrument å lære noter på, men vi bruker den ikke mer enn vi absolutt må, for å skåne både lærernes og ungenes ører». Til og med Utdanningsforbundet er ute å presiserer at blokkfløyten ikke er obligatroisk i norsk skoleverk.

Ikke?

I redaksjonen hersker det uenighet om hvorvidt dette skal tolkes som et skisma som efterhånden vil føre til evig fortaaaabelse, eller om det er et tegn på at menneskeheten tross alt er i ferd med å lykkes med prosjektet sitt her på jorden. Vi overlater konklusjonen til dere!

Les artikkelen her.

Blokkfløyten sliter med å tilpasse seg tidsånden

Inntil nylig har jeg ikke engang visst at Rollag finnes, men de siste morgenene har det gått opp for meg at stedet ikke bare eksisterer, det er i høyeste grad å regne med, og dessuten så fullt av gnisninger at selv Osama bin Ladens svigermor ville fått bekymrede furer i pannen dersom hun hadde vært bosatt der. Noe jeg forøvrig ikke anser som usannsynlig at hun gjør.

De siste dagene har nemlig ordskiftet rast høylytt omkring spørsmålet om å flytte skolen ut av bygden eller ikke, og til dels ufine metoder er tatt i bruk. Det hele kulminerte tirsdag morgen etter at noen hadde satt opp ni kålhoder på stake med påskriften «Veggli Arbeiderparti» utenfor kommunehuset.

Stort bedre kan man vel ikke få sagt det.

Og Sjøfartsdirektet er altså urolige

«Både NKK og Norsk Puddelklubb stiller seg uforstående til valget, da hundetypen som velges av Kronprinsparet høyst sannsynlig vil føre til en økt forespørsel på landsbasis.»
NKK

Stridens kjerne er en såkalt «labradoodle», som er en blanding av puddel og labrador. NKK og puddelklubben er fortvilet over at rasehygienen har tapt terreng i vårt samfunn, og ønsker et oppsving i tidligere tiders ideologiske genistrek om å holde rasene atskilt. Kritikken er slagkraftig.

«Ofte blir det fastslått at hundene er både allergivennlige, røytefrie samt har et behagelig gemytt. Men hvor forutsigbart er egentlig dette?»

Slik kan vi ikke ha det. Bloggenmin håper puddelklubben tar saken videre, her er det viktig å ikke gi seg. Hva med å innføre tydelig merking av alle blandingshunder, og anlegge kommunale gasskamre for å løse problemet? Slikt svineri kan vi ikke ha rekende gatelangs. Heil hunden!

Fysj og fy