Som noen av dere kanskje har sett, er jeg tilbake på Facebook, etter lengre tids fravær på grunn av uoverenstemmelser med ledelsen der. Hendelser i starten av året fikk meg imidlertid til å tenke på hvor destruktive slike konflikter er, og jeg besluttet å legge våpnene ned. For å gi innblikk i saken, legger jeg med den autentiske e-postkorrespondansen med Facebook. Dette forklarer også hvorfor eventuelle pokes ikke vil bli gjengjeldt. Du vet: The first poke is like the first coke.

Brevene er av forklarlige grunner skrevet på engelsk.

Dear Facebook
18 months ago my account on my email address  was disabled, due to «inappropriate poking». Now, thinking of all the changes happening in the world and people coming together, as because of the financial crisis, the cease-fire in the middle east, the closing of Guantanamo etc, I think it is time for us to put our weapons down and become friends again. To create peace, one side have to take the first step and admit their faults.

I have learned that poking is not just an innocent activity for fun, but that peoples lives are affected of it. I have grown, and see things different now. Therefore I hope we could end this «disabled»-thing, and again reunite in a happy fellowship.

Yours sincerely
Aslak Lima Braut

Svar: 

Hi Aslak,
Facebook has limits in place to prevent behavior that other users may find annoying or abusive. These limits restrict the rate at which you can use certain features on the site, including the message feature.   Unfortunately, we cannot provide you with the specific rates that have been deemed abusive.

Your account was disabled because you exceeded Facebook’s limits on multiple occasions, despite having been warned to slow down.  However, after reviewing your situation, we have reconfirmed your account and you should now be able to access it again.

Please be aware that if your account is disabled again, we will not be able to reactivate it.  While using the message feature, keep in mind that it’s possible to run into a block based on how many messages you send and how fast you send them.  It’s also possible to be blocked when either starting a new message thread or replying to a message.  Lastly, deleting old messages will not allow you to send more messages.  When you are allowed to resume using the message feature, please proceed with caution to avoid hitting the limit again.  Let me know if you have further questions.

Thank you for your cooperation,

Stella
User Operations
Facebook

Oppdaget nylig at min kapitalkonto i nettbanken var endret til (Kapital)konto. Neppe tilfeldig, dessverre.

Vil bare informere om at jeg nå, to år etter første forsøk, er live på nett fra Oslo airport Gardermoen. Det er flyselskapet «Norwegian» som har åpnet sitt nett for meg, helt uten tillegg i prisen. Nå er det ingen grunn til å rose flyselskapet opp i skyene (der flyselskap liker å tro at de hører hjemme), for flyvningen vår er over en time forsinket allerede. Men det åpnet jo for muligheten til å fortelle om nye og mindre restriktive tider med tanke på internettilgang på Norges hovedflyplass. Dette til orientering, som min venn Ole Martin antakelig treffende ville tilføyd her.

Bedre på internett enn på fly

Det er snart jul, og hva er vel bedre enn å fylle førjulstiden med nyvinnende julemusikk. På grunn av invasjon av sinte og blodtørstige basiller i Fagerborggata 7, ble det til at vi spilte inn en uhøytidelig juleplate. Jeg mener, når det likevel ikke gikk noe spennende på National Geographic. Resultatet kan lastes ned og distribueres vederlagsfritt her. Velbekomme!

Driving home for Christmas
Eg synger jolekvad
Romjulsdrøm
Musevisa

Næmmen?! Og så føttene på bordet! Er dette mannen vi vil skal være verdens mektigste?

Næmmen, Barack da!

Mulig at det er søkt, men jeg føler jeg har belegg for å påstå at livet mitt, grovt sett, kan deles inn i epoker som sammenfaller ulike typer salater. For eksempel var kinakål en viktig del av kostholdet i en periode som barn, mens isbergsalaten tok over i ungdomsårene. Etter at jeg har flyttet for meg selv og råder over egne matvaner, har ruccolaen, det eksotiske og litt pepperaktige bladverket tatt helt overhånd. I dag er det utenkelig å slippe til kinakålen igjen.

Hva dette betyr i praksis, vet jeg ikke. Men det gir meg en mulighet til å presentere noe så sjelden på bloggenmin som en matoppskrift. Nemlig norsk salat a la Torjus. Ingredienser er kinakål, mais, agurk og skinke og litt til, og smaker som alt du får på Lyngrillen. Velbekomme!

…og så juksar me litt

Hva skjer med bloggenmin? Det kan se ut som jeg ikke har noe på hjertet lenger. Det er jo i så fall synd. Hmm.

Hvordan er det nå igjen. Har drap på panfløytemusikere virkelig samme strafferamme som ved på andre folk?

Hvordan er nå regelverket på dette området?

Deadline er ganske slitsomt. Og deprimerende. En liten død, hver dag.  Og iblant tar dekker den helt over lifeline.

Jeg hadde den udelte glede og tilbringe syv timer av mitt korte jordiske liv langs E18, denne morfaren av europaveier, sist søndag. Jeg var endatil i den lykkelige posisjon at jeg satt komfortabelt i en av vår tids moderne turbusser, som av noen kanskje ses på som det endelige punktum i verdens historie om offentlig transport, som av de fleste ses på som en moderne turbuss, og som denne solfylte, varme vårsøndagen ålte seg fra sørlandet inn til landets hovedstad i 40 kilometer i timen.

Slikt byr selvsagt på muligheter.

Blant mulighetene som bød seg fram, var blant annet et unikt innsyn i hva som egentlig ligger henslengt langs randsonen av alle europaveiers morfar. Sagt på en annen måte: Hva morfar har gjemt bort i garasje og kjeller, og så glemt bort at finnes, fordi morfar ligger bortglemt på et gamlehjem og ikke lenger er i stand til å gjøre rede for seg på samme vis som før. På sett og vis forløp det hele som et mindre attraktivt arveoppgjør, der alt det man vanligvis ikke ser når man bare er kjapt innom på besøk, kommer til overflaten og representerer et problem. Blant gjenstandene morfar hadde gjemt var:

• En nesten full rull med gaffateip
• En tom boks makrell i tomat
• Flere cd plater uten cover og ukjent artist
• En anselig mengde ølflasker, Smirnoff Ice og annen alkoholholdig drikke (er det slik at morfar har et alkoholproblem?)
• En termos

I tillegg til mengder av take-away emballasje fra McDonalds, brusflasker, fruktrester og annet som sorterer under «søppel». Dessuten innbydde situasjonen også til refleksjon over

Og da slo den meg – når vi først er inne på slekta – alle eksistensielle tankers patriark, som har beveget og uroen mennesker i årtusener: hvor kommer alt fra? Hva er historien bak makrellboksen, hvem spiser makrell i tomat mens de kjører for eksempel Risør-Oslo? Og hva sier lovverket om denslags? Og termosen. Var den tom, var det bare så enkelt? At da var det ikke bruk for den mer, for kaffien var drukket opp. Er termoser i bil engangsutstyr?

Og cd-platene. En mulighet er selvsagt at platene var kjøpt billig på forrige bensinstasjon, og dessverre ikke viste seg å holde den musikalske kvalitet den kresne bilist forventet. Og at det dermed bar på hodet ut av vinduet. Eller kan slike ting bare falle ut av bilen, helt plutselig? Uten noen forklaring.

Drivers fish?