Jeg henger med i tiden. Noen ler når jeg sier det. Folk som kjenner meg godt. De ler av meg når jeg sier at jeg henger med i tiden. Kanskje slår de seg på lårene og må sette seg en kort stund også. Ta seg inn litt. Men det er sant. Jeg klamrer meg fast til den med begge hendene mine, og biter tennene sammen. Tiden prøver å riste meg av seg. Men jeg henger med.

Derfor har jeg skaffet meg blogg. Av foreløpig dulgte hensikter. Egentlig var det hele nokså impulsivt. For ti minutter siden stod jeg i dusjen og tenkte: blogg. Nå sitter jeg her i bokseren og poster min første melding. Har hele verden under fingrene mine. Så fort kan det gå. Slik er det å henge med i tiden.

Kanskje blir jeg drit lei hele bloggen om en uke. Jeg ser ikke bort fra det. Jeg sier ikke at det positivt kommer til å skje. Men det kan hende. Plutselig er blogging helt skrap. Da sletter jeg sikkert hele greia.

Antakelig ville ingen bry seg. Av den enkle grunn at det foreløpig bare er Rune og jeg som i det hele tatt vet at det eksisterer en blogg med mitt navn på. Jeg har min egen lille hemmelige blogg. Noen vil kanskje påstå at det er lite hensiktsmessig. Men slik er det å henge med i tiden.

@slak..