Begrepet Satans Lånekasse er lansert, og vi ser nærmere på de vitenskapelige holdepunktene for en slik påstand:

Fra statistikkregningen henter vi frem komplementærregelen, (sannsynligheten for A er lik 1 minus sannsynligheten for ikke-A), og fremsetter hypotesen: Dersom det er overveiende sannsynlig at Lånekassen kan knyttes til Satan og dennes verdensanskuelse, vil hun i tilsvarende liten grad kunne knyttes til Gud. Påstanden forutsetter en streng dualisme innenfor åndeverdenen, med Gud og Satan som ytterpunkter, uten aksept for åndskrefter ut over dette. Bloggenmin gjør denne antakelsen med god samvittighet i pakt med vår kulturs kristenhumanistiske grunnmur, og våger påstanden at dersom Lånekassen beviselig ikke er i samsvar med Guds ånd, så er den et Satans verk. Satans lånekasse vil da være et
Betimelig navn.

Og hva er mer naturlig enn å gå til skriften, nærmere bestemt Matteus 6,9-13, der Jesus lærer folket hvordan de skal be til sin far gjennom bønnen “Fader Vår”. Vi sjekker innholdet opp mot vår hypotese og får:

“Fader Vår, du som er i himmelen”
Allerede her må vi sette første hake. Lånekassen befinner seg nemlig slett ikke i himmelen, men på Økern, et sted som under alle omstendigheter vanskelig kan tillegges himmelske kvaliteter.

“La ditt navn holdes hellig, la ditt rike komme, la din vilje skje på
jorden så som i himmelen”
Vi stiller oss spørsmålet: Vil vi virkelig at Lånekassens vilje skal skje på jorden og i himmelen? Vi ender opp med en verden (og en himmel) full av kortklipte brilleslanger i bunnløs gjeld og kjøkkenskap fulle av tunfisk og pasta. Og det blir kveld og det blir morgen, og vi ser at det slett ikke er godt.

“Gi oss i dag vårt daglige brød”
Mange vil nok hevde at Lånekassen faktisk gir oss det daglige brød, men innbarkede studeneter vet at det ofte er det snakk om tørr firekroneskneipp fra Rema, som, etter to-tre dager snarere sorterer under begrepet “stein” enn “brød”. Dette tar Den Hellige Skrift som kjent sterk avstand fra: “Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, (“¦) Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen (her:Lånekassen) gi gode gaver til dem som ber ham!”

“Forlat oss vår skuld, som vi og forlater våre skyldnere”
Stemmer IKKE. Lånekassen forlater ingenting, og det bør ikke du heller om du tenker å holde tritt med Lånekassen. Tvert i mot krever hun tilbake sine barmhjertige handliger med blodrente og usle trusler om tvangsdeportering til Finnmark.

“Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde”
Lånekassen leder så definitivt inn i fristelse, særlig med augustutbetalingen på 16000, og hun frelser ikke fra noe som helst.

“For riket er ditt, og makten og æren i evighet”
Der var dette med Lånekassens rike igjen. Som sagt, jeg kan ikke tilråde det.

Ut fra dette ser vi at Lånekassen vanskelig kan påstås å være i tråd med Guds ånd. Bloggenmin ser dermed ingen grunn til å ta avstand fra begrepet Satans Lånekasse. Vi ser derimot ikke bort fra at uttrykket kan oppfattes støtende, og anbefaler omskrivninger ved direkte kontakt.

Hvordan kunne vel jeg vite at jeg måtte semesterregistrere meg? Særlig når denne registreringen bare innebærer å trykke “ok” på en ferdig utfylt og uforanderlig studieplan. Hvorfor jeg tar slik på vei? Under normale omstendigheter ville en sindig person som meg trekke oppgitt på skuldrene av slikt firkantet byråkrati. Men så kan ikke gjeldende omstendigheter karakteriseres som normale, siden saldoen på sparekontoen viser kr. 7,36, og lommeboken kun inneholder en ussel rød lapp som skal dekke basale behov frem til Satans lånekasse finner det for godt å utbetale meg tidligere forespeilt beløp.

Jeg har brukt mine siste 540 kroner til å betale semesteravgiften. Men jeg var altså nødt til å trykke “ok” i StudentWeb. Som om jeg betalte dem bare på kødd. Hva er det som stikker dem? Gi meg pengene mine nå!

Bloggenmin er seig etter ferien. Det beror delvis på lett hjernesvinn og solstikkrammede hjernevinninger etter uvirksomme uker under et perforert ozonlag. Men også kommer det av at bloggenmin er inne i en eksistensiell krise av typen “hva er meningen med livet”, “hvorfor finnes rosiner” og “er det helt sikkert at Squizy-jordbærsyltetøy er laget av jordbær”? Bloggenmin vet kort og godt ikke helt hva eller hvor den vil, noe som er et paradoks for en blogg. Det ligger tross alt i bloggens natur å ville.

Kanskje får dere høre mer om dette etter hvert. Om bloggenmin ikke får en eksplosiv muse snart. Eller et spark bak. Slik forholder det seg i hvert fall akkurat nå: Bloggenmin er sommersløv og usikker på seg selv. Dessuten er det snart høst.

Unnskyld!

Previously on bloggenmin: Den trofaste leser har blitt kjent med mor Russlands lunefulle oppførsel, rådhusklokkenes vilkårlige musisering, bloggenmins tilfeldige og sinte utspill, tyske mattradisjoner, starten på bloggenmin sin eksistensielle spalte “størrelser i livet” samt de første sju delene av forbrukerjournalistikkens ideelle motsats: “komme-på-rett-kjøl-skolen”. Til dere og alle andre: Velkommen til bloggenmin ““ sesong 2.

Føttene på bordet og strekk ut. Første dag på jobb etter sommerferien. Kanskje den minst produktive dagen i hele året.

Hei, jeg heter Aslak. Det er jeg som skriver her. Hva høsten vil gi er det ingen forunt å vite. Slik er det ofte med høsten. Aller helst skulle man vel fornyet seg. Men jeg kan ikke love annet enn at det sannsynligvis vil bli mer av det samme.