Japansk kjøkken er mangslunget og uberegnelig. Som hovedregel kan man si at japanerne spiser alt de kommer over, men at det gjerne tilberedes til det ugjenkjennelige. For eksempel kan koteletter se ut som seipanetter, reker som potetnoisetter, og nepe kan komme i granulert gelutgave. Videre gjelder at dersom man er usikker på hvilke råvarer en matrett faktisk består av, er det stor sannsynlighet for at det er laget av soyabønner eller ris, at neper har overraskende bredt bruksområde, og at noe fra havet alltid lurer seg med på tallerken.

Grønn te er en annen råvare som brukes forbausende og til tider frustrerende kreativt. Som drikk selvsagt, den serveres som ledsager til så og si alle måltider. Dessuten kan man finne den i kaker og is og så videre. Man tilegner seg ganske snart en sunn skepsis til alt som er grønt når man har vært en tid i Japan.

Og selvsagt: Ris. Skulle man av en eller annen grunn ha problemer med ris, vil man ikke leve lenge i landet. Ris er i Japan det havregrøten en gang var i vårt eget land. Ikke spesielt spennende, men en grunnleggende basis i kostholdet. Risen skal være japansk, og smaker forbløffende godt til å bare være ris.

Og du. Ikke glem å øve med spisepinnene før du drar, om du ikke er av dem som finner glede i å sulte i hjel foran brødskuffen.

Jeg er stor i Japan. Et hode hoeyere stort sett. Faktisk saa stor at jeg staar i fare for aa skyte over maal paa urinalene, om jeg ikke retter straalen signifikant nedover. Enkelte urinaler henger helt nede i knehoyde, noe som setter store krav til presisjon.

Jeg risikerer dessuten aa slaa eldre damer helseloese om jeg svinger for mye med albuene paa t-banen, og staar selv i fare for aa gaa i bakken naar jeg skal gjennom doeren og ut paa perrongen. Saa stor er jeg. Resturantene har smaa dukkestoler som de byr meg mens jeg blir oppvartet med groenn te. Aldri har jeg foelt meg saa naer aa vaere en kjempe. Mulig det er bra for selvbildet.

Saa om jeg kommer hjem og er stor paa det, faar dere heller jekke meg ned. I Norge er jeg stort sett ganske gjennomsnittelig. But hey, I’m big in Japan.