Hey! Der var Kåre. Like ved regjereingskvartalet. Et eller annet ved å se akkurat ham akkurat her gjør meg veldig glad. Vanligvis sitter Kåre i kassa på RIMI Bislett, men nå strenet han altså, hverdagskledd, rundt regjeringskvartalet.

Han heter egentlig ikke Kåre. Han er faktisk den på RIMI Bislett som ikke heter Kåre. Men han kunne godt ha gjort det. Han er, kan du si, en Kåre inni seg. Jeg vet ikke om han føler det slik selv, har aldri spurt, men for meg er han en Kåre inni seg. For å oppsummere: Personligheten tilsier at han heter Kåre, hudfargen gjør det ikke. Egentlig heter han Nassim eller noe slikt.

Antakelig betyr det Kåre, på indisk eller deromkring.

Fra nå av lyder jeg navnet Idol-Aslak. Om noen skulle foretrekke å kalle meg det. Hæ, kan jeg ikke kalle meg det? Bare fordi jeg ikke har vært på fjernsyn. Idol-tittelen er da, meg bekjent, ikke noen beskyttet tittel. Hva er det som gjør Jorun og David og Ali egnet til å smykke seg med dette prefikset? Jeg kan da være like mye idol som dem.

Hvordan er det egentlig å være journalist i Danmark? Jeg bare spør. Det er jo umulig å forstå hva de sier.

Finner de bare på ting?

Jamen, hva????!!

Aril Edvardsen tror verden vil gå under. Nå snart. Kanskje i morgen, eller i overmorgen. Aril er bekymret. Såpass bekymret at han vier et helt sommerstevne i Sarons Dal til temaet. Ikke bare er han bekymret, han er til og med litt snurt fordi ingen andre ser ut til å bry seg.

Kjære Aril! Jeg er enig i at det ville være utrivelig om jorden gikk under i morgen. Men jeg vet ikke om det er så mye du i såfall kan gjøre med det. Dessverre. Der må nok selv du melde pass.

Hvorfor må de legge helikopterlyd bak hele sendingen fra Tour de France? Jeg klarer å se at bildene i fugleperspektiv er tatt fra luften et sted, antakelig en flymaskin med rotor og frekke navigeringsmuligheter. Det er ikke nødvendig å legge på autentisk miljølyd for at jeg skal ta poenget. Skal jeg være helt ærlig, stiller jeg meg temmelig likegyldig til om bildene på TVen min er tatt fra et fly, eller en satelitt eller fra byens høyeste kirkespir. Den konstante summingen fra komplisert mekanikk er i lengden et irritasjonsmoment. Hvem er med å spleiser på et helikopterlydfjernefilter til TV2?

- Hvor har vi lagt båndet med terrengsykkellyder, Kenneth?

Følg av-isningen av fryseskapet i Fagerborggata 7, leilighet 102 her, online! Oppdateringer kommer utover dagen.

12.37: I´m going in! Mer og mindre gjenkjennelige matvarer blir evakuert unna til nærmeste kjøleskap. Plastposer med uidentifiserbart innhold vurderes å kastes.

12.45: Omtrent slik må Børge Ousland føle det når han starter på en av sine ekspedisjoner. Hvitt i hvitt så langt øye ser. Uregjerlige issvuller og sammenføykete fenner er dekket av et tynt lag pudder. Smører med blått og legger avgårde. Prøver å hugge meg vei med stekespade i termosikret plast fra IKEA, uten nevneverdig progresjon.

12.52: Plasserer en bøtte varmt vann i fryseskapet. Lukker døren.

12.59: Ingen signifikant temperaturøkning. Oppretter lokal drivhuseffekt ved hjelp av Olavs skotørker.

13.17: Føret begynner å bli trått. Legger om til rødt klister. Stekespaden biter bedre. Nå viser jeg hvor fryseskapet skal stå!

13.35: Synet som møter meg ville fortonet seg som en morbid påminnelse for befolkningen på de laveste stillehavsøyene. Skredfaren er vesentlig økt. Røde Kors anbefaler folk å holde seg unna området. Jeg trosser deres råd. Store isklumper må gi etter for kreativ stekespadeteknikk. Kampen går på helsa løs, med store isbiter som faller over meg. Jeg tar en velfortjent pust i bakken.

13.51: Uten mulighet til å forhindre at Titanic får et ublidt møte med et omflakkende isfjell, og går på en real smell i bunnen av fryseskapet.

14.45: Ja, jeg elsker havets våg. Öppna sjön slår i mot meg, jeg kjenner lett murring i mellomgulvet. Mens vannstanden i bunn av fryseskapet får Numedalslågen til å fortone seg som en beskjeden bekk, er permafrosten i toppen så hard at selv kløkt og erfaring fra en og annen vinternatt før, ikke hjelper en dritt. Tar en boreprøve og sender til analyse ved geologisk institutt i Tromsø. Mulig den vil kunne gi interessante opplysninger om studentkosten i hovedstaden de siste årene.

15.30: Landkjenning! Snø og vann er borte, og nakne grunnfjellet trer frem, som det vil det på Sydpolen når klimaendringene slår inn for fullt.

16.16: Etter en runde med fille og vann, er fryseskapet klar til å plugges i igjen. Beboerne i leilighet 102 har fått omtrent dobbelt så god plass til oppbevaring av mat.

Det kan se ut som jeg er i ferd med å sakke akterut. Dersom det fortsatt skulle være noen lesere igjen på bloggenmin, har dere lagt merke til at sidene har vært en typografisk hinderløype av norsk og engelsk iblandet uidentifiserbare fremmedelementer i form av det cyberspaceiske alfabet. For ikke mange år siden ville dette blitt ordnet kjapt, med noe som til forveksling kunne lignet liv og lyst. I dag er det et ork bare å tenke på at noe angåede min tilværelse innenfor anarkiet av html-tagger og andre uforklarlige kodesekvenser med påvirkning på binære tallsystemer, ikke er som det skal være. Jeg kommer til å bli distansert av alle unge, ekle coladrikkende tenåringer som i dag vokser opp og kan programmere sitt eget operativsystem i blinde, mens de venter på skolebussen.

Ålreit, jeg kan gjerne gå ned på kne, kjøpe cola eller sykle deg til skolen. Det står MÃ¥ned for mÃ¥ned i menyen min. Can somebody please help?