And so this is christmas. Ja, det er det faktisk. Nå er kanskje ikke dette av de mest tradisjonelle julesangene, men likevel et trofast innslag i høytiden. Den tar på mange måter julen til nye høyder. Ut i det politiske, samfunnsbevisste landskap. Det er aldri fred og få for politikken, selv ikke i julen.

Men John Lennons nidvise fra 1975 viser også at julen ikke nødvendigvis er så bundet opp i tradisjoner som man gjerne tror. Derfor har også bloggenmin besluttet å foreta en endring i layout, etter drøyt to års drift. etter forslag fra bloggenmins trofaste sidekick, Larssen på en hverdag. Tittelen «Bloggenmin – i Oslo» er riktignok noe ironisk, da jeg i øyeblikket slett ikke befinner meg i Oslo, men på Klepp. Men slikt er jo bare midlertidig.

En riktig god jul fra alle oss på bloggenmin.com

Barrapababam. Hør, julefreden senker seg over landet! Barrapababam. Hvorhen jeg beveger meg fotfølges jeg av Sølvguttene, Wham og Oslo Gospel Choir. Samtidig. Stemmene deres surres sammen i en høytidsstemt kakofoni av dombjeller og kastratklang. Men vent. Barrapababam. Alle har et forhold til vår kjære sangskatt fra julehøytiden. Men ingen ser den dem med et kritisk skråblikk. Det vil si, noen gjør det nok, men ingen skriver om det. I hvert fall ikke på bloggenmin. Så den oppgaven tar jeg. Barrapababam.

Den første sangen ut, gjør seg egentlig kun fortjent til en kort slakt, nemlig «Little Drummer Boy».Kan noen pliis fortelle meg hva små korpsmusikanter har med julens budskap å gjøre? Var det buekorpsene på markene rundt Betlehem som “kute tel og frå, og bar med seg små skarptrommer som gutten sku få sjå”? Etter det jeg kjenner til sier Skriften noe annet. Den sier faktisk ingenting om buekorps i det hele, og nevenr kun i forbifarten trommer, dog ikke i sammenheng med små hottentotter som spiller på dem.

Så la oss ha det på det rene. Vel kan det hende at «Little Drummer Boy» er en fin sang. Men å selge den inn som julesang for å øke populæriteten, det vil jeg kalle spekulativt. Bare så det er sagt. Barrapababam.

Santa Claus is coming to town?

Det etter hvert så tradisjonsrike julebordet i Fagerborggata 7 går av stabelen, nå i kveld. Nytt av året er at tidligere beboere ogå er invitert. Og ikke bare det, nå kan også du delta! Følg julebordet, live, på bloggenmin. Hvem spyr i år? Blir svoren sprø? Hvem får mandelen? Det beste virituelle julebordet ever, is coming your way!

Klokken 17:54
Ribba går inn i ovnen. Vi er i gang.

Klokken 17:57
Ribba går ut igjen. Har glemt salt og pepper. Fadesen rettes, ribba er inne i varmen igjen, kun et par minutter etter skjema.

Visste du at…?
Oppskriften er en kreativ synopse av tekster funnet på VG og matprat.no. Minus det der med “gni inn med salt og la ligge i tre døgn”. Det får da være måte på planlegging.

Klokken 18:36
Torjus er i gang med kremvisping. For hånd, ettersom vårt spartanske kjøkken mangler motorisert utstyr til slikt bruk. Men så smaker jo også maten bedre om man legger ned litt innsats.

Visste du at…?
Julebord er gresk, og sammensatt av ordene julas ( juling) og bukitas oink-oink (fork. boink, sanns. buken av gris, vul. slang for svigermor). Fritt oversatt betyr det noe sånt som å bli “rundjult av ribbefett”, evt. av svigermor. Noen som kjenner seg igjen?

Klokken 19:04
Ribben er ute på luftetur igjen, denne gang for å snus. I henhold til Hellstøm. Hellstrøm har tross alt gjort dette flere ganger enn meg.

Visste du at…?
Det selges 5000 tonn ribbe i desember. Det er faktisk helt sant. Om vi går ut fra at dette også spises, betyr det at det fortæres 161 300 kg ribbe pr. dag, eller 1,9 kg hvert eneste sekund hele måneden.

Klokken 19:47
Alf Christian okkuperer kjøkkenet for seg selv, i det han starter den møysommelige, og høyst hemmelighetsfulle bryggingen av Grøttelands brunsaus. Tuftet på blod, svette og århundrer med vellykkede julefeiringer på sørlandet. Om jeg gleder meg? Ohhh…

Sauschef Grøtteland holder i hevd århundrers gamle tradisjoner

Visste du at…?
Grøttelands saus kan ta knekken på en voksen mann på flere meters avstand. En vellykket saus skal bestå AG3-testen, dvs at man skal kunne lade et AG3-gevær med den, og gi julegrisen ett skudd mellom øynene. Blir det julekvelden da, er sausen slik den skal være.

Klokken 20:29
Svoren, svoren, svoren!!!

Klokken 20:39
Ribbekongen Espen redder kvelden. Kyndige ribbetriks, og vips. Svoren er sprø som KIWI-Bob.

Klokken 21: 11
Johannes har vært på julebryggslipp på Mikrobryggeriet, og lirer av seg groviser og annet skitprat mens vi andre spiser. I stillhet.

Visste du at…?
Det er nesten omtrent ganske sikkert at årets julebord er det fjerde i rekken i Fagerborggata. Eller det tredje. Nei, det er nok det fjerde.

Klokken 21.53
Juleribba er akkurat intatt.

Ribba og sausen, ikke minst, smakte til forventningene. Aslak har med sin touching hand, og etter et par gode råd fra ribbemeister Espen, skapt perfekt julestemning med sin sprøstekte ribbe. Etter i kveld kan man si at desembermåned har fått en flying start på julestemninga.

I skrivende stund er desserten, karamellpudding med noko attåt, servert på bordet. Nå er det bare å forsyne seg.

Klokken 22:12
«Jeg fant, jeg fant», sa Espen. Pepperkornet som karamellpuddingen var beriket med (i mangel på mandel), havnet i hans porsjon, og lå spyttglinsende på bordet før alle i det hele tatt hadde fått forsynt seg.

Visste du at…?
Det ikke har vært mandel i desserten i Fagerborggata 7 på mange år. I fjor var det et hvitløksfedd som stod på menyen, og hva som var før det, se, det er glemt av historiens alltid blåsende bris.

Klokken 23:35
Følget kommer tilbake fra en vellykket tur på Stenparkknatten. Ikke noe nordlys i år, riktignok, men fyrverkeri og sigar satte et verdig punktum for nok et fortreffelig julebord. Nå kan julen komme.

O jul med din glede!

Klokken 23.40
I år takker vi Teo (Jan Helge), Espen, Torjus, Atle, Aslak, Alf Christian og (døperen) Johannes for en fortreffelig kveld. Vi ser frem til neste år. Tradisjonen må holdes vedlike.

Neste års samtaleemne kan kanskje være: består veggen i Fagerborg enda, har Johannes kontakta Vetle-boy, og sist men ikke minst, hvem tar opp arven fra Olav, Grønlandfareren, og roper på elgen neste år…

Noen, og jeg aner virkelig ikke hvem, har fått det for seg at jeg har for liten penis. Ikke liten som i “litt under gjennomsnittet”. Nei, liten som i ubrukelig til å gjøre hva man nå enn bruker en penis til. Og ikke bare det, nei de er så omtenksomme og bekymret på mine vegne, at de sender meg hundrevis av tilbud, hver dag, på løsninger de har kommet frem til vil kunne hjelpe meg med problemet. Ta for eksempel denne:

«Forget about problems caused by your tiny pen!s!»

Hvorfor har han fått det for seg at: 1. Jeg har liten penis, og 2: At det volder meg så store problemer at han, av ren nestekjærlighet selvsagt, tilbyr meg produktet MegaDik, som vil forstørre min penis i både lengderetning og bredde, opp til et nivå som vil være akseptabelt å leve med.

En viss «Tyree Byers» (hva slags navn er nå det) har sendt meg følgende mail:

«Please your wife with a big hard shaft!»

Javel. Hva skal man si. Jeg har jo ingen kone. Det er vel det minste man kunne forvente at mr. Byers hadde sjekket opp før han begynte å legge seg opp i privatlivet mitt.

Så hvorfor får jeg disse mailene? Jo, noen har vært så vennlige å fortelle viktigheten av dette. Temmelig direkte. Min gode venn Kristopher Todd opplyser at:

«The volume of your male meat is absolutely essential!»

mens Carly Lujan 1. desember kunne fortelle (med kreativ typografi) at

«Your s’e_xual stamina depends on your pen!le size»

Han skriver videre at:

«In public ladies may declare, that man’s passion and ability is of much greater importance, than the length of his willy. But we all know, that privately, they confess to the contrary!»

Vet alle det? Hvorfor sendte han meg denne mailen da? Antakelig for å fortelle meg at nå er et godt tidspunkt til å gjøre noe med det. Skal jeg tro en håndfull av de mailene jeg fikk bare i går, er nettopp 2008 et godt år for løsning av peniale problemer.

«Turn your trouser mouse into a monster schlong in 2008!»

«Experience more masculine power in new year with your increased pen!s!»


«Turn your weewee into real monster!»


eller


«Don’t let them laugh at your willy in 2008!»


Hvem er det som ler av andre folks peniser, egentlig? Burde ikke noen sende en mail til dem og si at det vil vi ikke ha noe av.

Slikt gjør man da bare ikke.

Løsningen på alle problem