Mannsrollen skal, ifølge de som har greie på slikt, være i krise. Vi menn er ikke lenger det vi engang var, og uansett om vi prøver å leve opp til de gamle, maskuline idealene, eller gjør vårt ytterste for å distansere oss fra dem, går det galt. Menn skal være passe maskuline, men ikke for feminine, sminke oss en gang iblant, men ikke daglig, planlegge å krysse Grønland på ski, men ikke nødvendigvis gjøre det, og helst ha kysset noen av samme kjønn en gang i ungdommen.

Inntil nylig har jeg tenkt at det moderne mannsidealet er en utopisk og teoretisk konstruksjon, uoppnåelig i all sin kompleksitet. Men plutselig innser jeg at disse mennene finnes. Og det viser seg at de spiller curling. Hør bare:

Curlingslandslaget er idrettsmenn på internasjonalt nivå, men oppfattes som gjennomsnittelige mosjonister. De er motekjendiser, men uten å få homostempel. Når de farger av klesvasken, skrives det om dem i Norges største avis. Og for de som måtte ha glemt det: De vant faktisk sølv i OL.

Slike gutter er det nye Norge vil ha. Menn i alle land, begynn med curling!

Slik ser fremtidens menn ut

Om å ha påskeferie og en uke til neste pliktige oppmøte

Slik skulle det vært oftere. En perlesnor av dager med blanke ark, og kun et fåtall fargestifter å velge mellom. Og tungt gråvær ute, som oppmuntrer til stille innesitting. Kombinasjonen åpner for muligheter jeg nesten hadde glemt finnes. Som å se film. Gjerne flere på en dag. For eksempel tre kvalitetsfilmer på rad. Erlend og jeg har nytt oss gjennom «The Hurt Locker», «Skyggen» og «The Men Who Stare at Goats», alt sammen på i underkant av et døgn.

Jeg planlegger å levere inn selvangivelsen en dag. Men jeg trenger ikke gjøre det i dag. Kan gjøre det i morgen. Eller onsdag. Eller kanskje jeg venter til helgen nærmer seg. Vi får se. Ideelt sett burde jeg få satt på en maskin klær i løpet av uka også, men det er ikke prekært.

Det er en luksus man burde unne seg oftere. Se hvor langt ned man klarer å få kortisolnivået. Jeg har ikke lovt meg bort før lørdag klokken 15.00. Får håpe jeg ikke går i surr med dagene i mellomtiden.

Jeg bruker påsken til å se på geiter

Er det så smart at sommertiden begynner natt til søndag? Eller kan det tenkes andre, mer gunstige tidspunkt? Jeg mener, nå får vi en time kortere helg. Sommertiden hadde mest sannsynlig vunnet seg flere venner dersom den hadde startet for eksempel mellom klokken 14 og 15 på fredag. Helst hver uke.

Kanskje den til og med hadde blitt tatt inn i varmen i Vest-Australia, der den i flere tiår har blitt uglesett såvel av lokale makthavere som befolkningen ellers. Både i 1975, 1984 og 1992 ble det stemt over om man skulle innføre sommer- og vintertid, slik det var andre steder på kontinentet. Alle årene sa folket nei. I 2009 gjorde de enda et forsøk, og etter  å ha prøvd ut ordningen i tre år, stemte befolkningen over om det ville være en god idé å innføre ordningen på permanent basis. Men nok en gang var den gemene hop enige om at det tross alt var bedre før.

Sommertiden sliter nemlig litt i motvind en del steder i verden. De to Facebookgruppene «Daylight Saving Time» har på verdensbasis til sammen 11 medlemmer, mens gruppen «I hate Daylight Saving Time» har 508. Det vitner om at grasrota ikke engasjerer seg særlig sterkt i denne saken, men det betyr ikke at historien har vært problemfri. Sesongjustert tid er nemlig mer kontroversiell enn man kanskje er klar over.

Selv om ideen var eldre, var det under 1. verdenskrig ordningen fikk fotfeste, som et tiltak fra tyskerne for å begrense bruken av kull, som var mangelvare i krigsårene. Senere fulgte USA, Storbritannia og flere andre land etter. Siden har det vært opprivende diskusjoner og spennende forskning rundt temaet, og det viser seg at tiden påvirker oss mer enn vi er klar over. En svensk undersøkelse konkluderer for eksempel med at antall hjerteinfarkt går signifikant opp de første dagene etter start av sommertid, og tilsvarende noe ned ved inngang til vinteren. Antall trafikkulykker går ned på grunn av lengre og lysere dager, mens bønder og underholdningsartister klager over tap på grunn av mindre fordelaktig lyssetting.

Dyrt er det også. Kostnaden for en lovendring om sesongjustert tid i Nord-Amerika ble estimert til å ligge mellom 3 og 6 milliarder kroner. En annen kalkulering kom frem til at ineffektivitet som følge av tidsjustering førte til et børstap på 187 milliarder kroner i USA. På en annen side tyder mye på at turistnæringen og butikkene får et markant oppsving som følge av sommertiden, en undersøkelse fra 1999 konkluderte med at fritidsnæringen i EU økte omsetningen med 3 % på grunn av tidsjusteringen.

Selv om sommertiden ser ut til å ha kommet for å bli, i hvert i de delene av verden som ligger et stykke unna ekvator, er det grunn til å bite seg merke ved farene som lurer. I 1993 ble et tysk stålverk delvis rasert som følge av at stål som lå til avkjøling ble transportert videre en time for tidlig, og dermed eksploderte og sprutet rundt i fabrikkhallen. Årsak: Man hadde glemt at klokken skulle stilles en time frem.

Det hadde man ikke glemt fredag klokken 14.00.

Tiden er inne for å se nærmere på sommertiden

Multimedia heter farsotten som har ligget som en forbannelse over mediehusene i det ganske land de siste årene. Forskremte skribenter blir av redaktøren væpnet til tennene med kameraer og lydutstyr med hensikt å skape et flermedialt uttrykk som bedre skal sette tingene i perspektiv. Ikke bare kan du lese saken om den siste renteoppgangen, men du kan i tillegg se et intervju med journalisten som har skrevet den på Nett-TV.

Eller du får sakenillustrert med kornete og uidentifiserbare videosnutter fanget med en mobiltelefon, som etter sigende skal være fra den aktuelle hendelsen. Dagbladet kunne for eksempel i morges ikke bare melde om vulkanutbrudd på Island, men attpå vise video av hendelsen øverst på forsiden: En støyete videosnutt av noe diffust rødskjær i lett bevegelse.

Hvorvidt videoen viste et vulkanutbrudd på Island eller Oriontåka filmet fra Hubble-teleskopet er umulig å avgjøre, men den redaksjonelle avgjørelsen må ha vært at nettopp denne illustrasjonen best satte tingene i perspektiv.

Og det er jo nettopp det Dagbladet er så gode på.

Slik blir kanskje fremtidens tv-sendinger. Før også Dagbladet tok til fornuft og byttet videosnutt, var saken illustrert med dette informative bildet i videoform