«Så godt som alle næringsdrivende har plikt til å registrere og dokumentere inntektene og utgiftene sine. De fleste er regnskapspliktige og skal også utarbeide årsoversikter»

Litt senere i veiledningen blir det utdypet hvem man sikter til med «de fleste»:
«Enkeltpersonforetak er regnskapspliktige hvis de har mer enn 20 ansatte eller har eiendeler med mer enn 20 millioner i samlet verdi»

Uthevingene er mine egne. Skatteetatens definisjon av den gjennomsnittelige foretakseier helt og holdent deres. Da er det med andre ord ikke jeg som er folk flest?

Man må ha minst 20 av disse under seg før Skatteetaten blir imponert

For hvert år som går, kjenner jeg mer og mer på trangen til å klare meg selv. Jeg vil så gjerne forsørge, i første rekke meg selv, men på sikt kanskje også en familie. Klare seg selv. Det er et mye større nederlag å ringe hjem etter penger i dag enn det var for noen år siden. Og det skjer i blant. Mens mine jevnaldrende venner er i jobb og lever på solsiden, møter jeg dagene med sparekniven på strupen.

Men noe har skjedd. Da jeg for fire år siden var i min lokale bank for å forhøre meg om mulighetene for å investere i egen bolig, gliste de og lurte på hvor mye jeg ville ha. Nylig var jeg tilbake for å be om kredittkort, men fikk beskjed at det nok ikke gikk, med tanke på min nærmest latterlige privatøkonomi. Jeg hadde like store økonomiske problemer for fire år siden som nå, men det som tidligere ble oppfattet som innovative forsøk på fornuftig investering og sunn kapital, blir i dag tatt for utidige forsøk på tiltusking av ærlige arbeidtakeres sparepenger.

I det minste har jeg mine ti kilo mel, samt to pakker fløtegratinerte poteter jeg fikk for halv pris på Ica forleden dag. Da klarer jeg meg i hvert fall gjennom morgendagen.

O’ when the gifts, go marching in!

Saken er nemlig den at blokkfløyteleverandørene melder om tørke, og flere musikklærere er ute og sier at de ønsker å satse på gitar og andre instrumenter med liten sosialdemokratisk klangbunn. En musikklærer på Disen uttaler for eksempel at «blokkfløyten er et takknemlig instrument å lære noter på, men vi bruker den ikke mer enn vi absolutt må, for å skåne både lærernes og ungenes ører». Til og med Utdanningsforbundet er ute å presiserer at blokkfløyten ikke er obligatroisk i norsk skoleverk.

Ikke?

I redaksjonen hersker det uenighet om hvorvidt dette skal tolkes som et skisma som efterhånden vil føre til evig fortaaaabelse, eller om det er et tegn på at menneskeheten tross alt er i ferd med å lykkes med prosjektet sitt her på jorden. Vi overlater konklusjonen til dere!

Les artikkelen her.

Blokkfløyten sliter med å tilpasse seg tidsånden

Inntil nylig har jeg ikke engang visst at Rollag finnes, men de siste morgenene har det gått opp for meg at stedet ikke bare eksisterer, det er i høyeste grad å regne med, og dessuten så fullt av gnisninger at selv Osama bin Ladens svigermor ville fått bekymrede furer i pannen dersom hun hadde vært bosatt der. Noe jeg forøvrig ikke anser som usannsynlig at hun gjør.

De siste dagene har nemlig ordskiftet rast høylytt omkring spørsmålet om å flytte skolen ut av bygden eller ikke, og til dels ufine metoder er tatt i bruk. Det hele kulminerte tirsdag morgen etter at noen hadde satt opp ni kålhoder på stake med påskriften «Veggli Arbeiderparti» utenfor kommunehuset.

Stort bedre kan man vel ikke få sagt det.

(Uthevning etter forfattterne)

Morten:
Og jeg er overhodet IKKE interessert i at mine skattepenger skal gå til de forbanna veiene. Trodde FRP mente at folk bare skal betale for de tjenestene man bruker.

Fredrik:
Du tar feil, Morten!
Det er ikke DINE penger som skal bruke, det er STATENS!
Inbiller du deg at DU eier statens penger?
Dine holdniger virker dessuten temmelig bakstbersk!
Forslaget fra FRP er GENIALT! – og viser igjen at partiet ligger “oceaner” foran sine politiske bakstrebere til venstre!

Bør vi kanskje revurdere det der med allmenn stemmrett?

– Hei, stopp den mannen!

Og Sjøfartsdirektet er altså urolige

«Både NKK og Norsk Puddelklubb stiller seg uforstående til valget, da hundetypen som velges av Kronprinsparet høyst sannsynlig vil føre til en økt forespørsel på landsbasis.»
NKK

Stridens kjerne er en såkalt «labradoodle», som er en blanding av puddel og labrador. NKK og puddelklubben er fortvilet over at rasehygienen har tapt terreng i vårt samfunn, og ønsker et oppsving i tidligere tiders ideologiske genistrek om å holde rasene atskilt. Kritikken er slagkraftig.

«Ofte blir det fastslått at hundene er både allergivennlige, røytefrie samt har et behagelig gemytt. Men hvor forutsigbart er egentlig dette?»

Slik kan vi ikke ha det. Bloggenmin håper puddelklubben tar saken videre, her er det viktig å ikke gi seg. Hva med å innføre tydelig merking av alle blandingshunder, og anlegge kommunale gasskamre for å løse problemet? Slikt svineri kan vi ikke ha rekende gatelangs. Heil hunden!

Fysj og fy