Ok. Er det noen levende menneske som NOENSINNE har klart å åpne en potetsekk med den der tråden som flere ledende potetleverandører utstyrer potetsekkene sine med? Og hva er i såfall den store hemmeligheten som jeg ikke har fått ta del i? Jeg mener, sekken klarer jeg jo alltids å åpne, men har aldri følt at tråden har vært til noen hjelp, noe jeg antar at det er ment den skal være. I stedet er den bare vond og ubehagelig og skjærer seg inn i fingrene, og det hele ender med et kraftig rykk som får hele siden av papirposen til å revne slik at potetene triller utover benken og ned på gulvet, og…

Er det bare jeg som er dum? Hva med å prøve ut borrelås?

Hva er galt med borrelås, lissom…?

Nordpolen smelter visst enda fortere enn antatt, skriver avisene igjen. Fortere enn hva? Enda fortere enn da de skrev om det samme for to uker siden? Eller fortere enn man trodde i fjor?

Dessuten stemmer det ikke. Isen bare flytter seg. Til Oslo. Her blir det jo bare mer og mer.

Jeg vet hvor snøen har blitt av

Jeg tillater meg å bli en smule politisk og gjengi medier utenfor bloggenmin.com som også iblant skriver interessante saker. Vil bare kjapt sitere Erling Lae på Høyres fylkesmøte i Telemark, som mener Siv Jensen er feig og spiller på folks fordommer med snik-islamiseringsutspillet sitt:

– Hun har ikke mer fordommer enn du og jeg. Her lukter det kommunikasjonsbyråer lang vei. Jeg liker veldig dårlig at noen forsøker å få oppslutning på folks fordommer mot de få, sier Lae til Varden.

Et nydelig eksempel på saklig kritikk av et usaklig og svært lite konstruktivt utspill.

Som noen av dere kanskje har sett, er jeg tilbake på Facebook, etter lengre tids fravær på grunn av uoverenstemmelser med ledelsen der. Hendelser i starten av året fikk meg imidlertid til å tenke på hvor destruktive slike konflikter er, og jeg besluttet å legge våpnene ned. For å gi innblikk i saken, legger jeg med den autentiske e-postkorrespondansen med Facebook. Dette forklarer også hvorfor eventuelle pokes ikke vil bli gjengjeldt. Du vet: The first poke is like the first coke.

Brevene er av forklarlige grunner skrevet på engelsk.

Dear Facebook
18 months ago my account on my email address  was disabled, due to «inappropriate poking». Now, thinking of all the changes happening in the world and people coming together, as because of the financial crisis, the cease-fire in the middle east, the closing of Guantanamo etc, I think it is time for us to put our weapons down and become friends again. To create peace, one side have to take the first step and admit their faults.

I have learned that poking is not just an innocent activity for fun, but that peoples lives are affected of it. I have grown, and see things different now. Therefore I hope we could end this «disabled»-thing, and again reunite in a happy fellowship.

Yours sincerely
Aslak Lima Braut

Svar: 

Hi Aslak,
Facebook has limits in place to prevent behavior that other users may find annoying or abusive. These limits restrict the rate at which you can use certain features on the site, including the message feature.   Unfortunately, we cannot provide you with the specific rates that have been deemed abusive.

Your account was disabled because you exceeded Facebook’s limits on multiple occasions, despite having been warned to slow down.  However, after reviewing your situation, we have reconfirmed your account and you should now be able to access it again.

Please be aware that if your account is disabled again, we will not be able to reactivate it.  While using the message feature, keep in mind that it’s possible to run into a block based on how many messages you send and how fast you send them.  It’s also possible to be blocked when either starting a new message thread or replying to a message.  Lastly, deleting old messages will not allow you to send more messages.  When you are allowed to resume using the message feature, please proceed with caution to avoid hitting the limit again.  Let me know if you have further questions.

Thank you for your cooperation,

Stella
User Operations
Facebook

Oppdaget nylig at min kapitalkonto i nettbanken var endret til (Kapital)konto. Neppe tilfeldig, dessverre.

Vil bare informere om at jeg nå, to år etter første forsøk, er live på nett fra Oslo airport Gardermoen. Det er flyselskapet «Norwegian» som har åpnet sitt nett for meg, helt uten tillegg i prisen. Nå er det ingen grunn til å rose flyselskapet opp i skyene (der flyselskap liker å tro at de hører hjemme), for flyvningen vår er over en time forsinket allerede. Men det åpnet jo for muligheten til å fortelle om nye og mindre restriktive tider med tanke på internettilgang på Norges hovedflyplass. Dette til orientering, som min venn Ole Martin antakelig treffende ville tilføyd her.

Bedre på internett enn på fly

Det er snart jul, og hva er vel bedre enn å fylle førjulstiden med nyvinnende julemusikk. På grunn av invasjon av sinte og blodtørstige basiller i Fagerborggata 7, ble det til at vi spilte inn en uhøytidelig juleplate. Jeg mener, når det likevel ikke gikk noe spennende på National Geographic. Resultatet kan lastes ned og distribueres vederlagsfritt her. Velbekomme!

Driving home for Christmas
Eg synger jolekvad
Romjulsdrøm
Musevisa

Næmmen?! Og så føttene på bordet! Er dette mannen vi vil skal være verdens mektigste?

Næmmen, Barack da!

Mulig at det er søkt, men jeg føler jeg har belegg for å påstå at livet mitt, grovt sett, kan deles inn i epoker som sammenfaller ulike typer salater. For eksempel var kinakål en viktig del av kostholdet i en periode som barn, mens isbergsalaten tok over i ungdomsårene. Etter at jeg har flyttet for meg selv og råder over egne matvaner, har ruccolaen, det eksotiske og litt pepperaktige bladverket tatt helt overhånd. I dag er det utenkelig å slippe til kinakålen igjen.

Hva dette betyr i praksis, vet jeg ikke. Men det gir meg en mulighet til å presentere noe så sjelden på bloggenmin som en matoppskrift. Nemlig norsk salat a la Torjus. Ingredienser er kinakål, mais, agurk og skinke og litt til, og smaker som alt du får på Lyngrillen. Velbekomme!

…og så juksar me litt

Hva skjer med bloggenmin? Det kan se ut som jeg ikke har noe på hjertet lenger. Det er jo i så fall synd. Hmm.